God jul

Englene sang den
først for markens hyrder;
skjønt fra sjel til sjel det lød:
Fred over jorden,
menneske, fryd deg!

Oss er en evig frelser født!

Cuba

The Cuban lifestyle is completely different from the Norwegian, as you perhaps would assume. As a Cuban on the recent journey said; their pursuit is love, dance and party. In other words; the pursuit of joy and happiness resides in these words. He probably can’t speak for every Cuban, but his words are true for many Cubans as I have experienced them.

Love; when facing joy and happiness their eyes sparkle, their smiles are wide and it stirs me every time I’m there. Love for their families, love for a lover, and love for a lost stranger,- that being me. Cubans are welcoming, direct and in many ways cunning. But experiencing love and joy whenever returning to Cuba, is unexplainable. I’ve learnt a lot about love while spending time in the loved and hated country- in every way. Sencillo, straightforward but yet so complicated being a western girl in a country filled with history and a culture different from mine. Disloyalty is probably recognized as the biggest shame of them all, and the distance between love and hate far more narrow than I am used to, and as I have experienced. Friends get rejected whenever there is a sense of disloyalty present. Simple rule of life; be loyal to your friends, and they will be loyal and loving in return. Loyalty in keeping secrets about infidelity, as I have gotten to know, exists in their everyday life. I lost two dear friends betraying this loyalty telling a friend how I felt about this matter. A word of wisdom from Pito, my host father; do not tell, but let them know through eye contact. Let their shame be their own. I can only protect my own heart. And so I managed quite well until I got caught up with emotions and feelings I couldn’t handle. My heart is mended, and I learnt the hard way.

I love their love for passion in dance and for their families, but I will never quite be able to let my heart be fully captured in Cuba. During the six times I’ve been there, there is one family who’s got a piece of my heart,-the Ferran family: Their genuine openness, their joy for life and peacefulness. While sitting around the table listening to the father talking passionately about Cuba’s history and the twins telling about their philosophy of life I feel uplifted and mindful. And leaving their home, a bit wiser than when I came.

I also love the way Cubans protect and honour their family. The ties between mother and son is everlasting and explains why shouting “tu madre” can provoke a fight. They look after each other with love and compassion and finding three generations living together in a tiny house is not rare.

Hate; I’ve resented the way Cubans look at me as a rich and blond girl. I’ve hated the way they whistle on the street not really looking at me, but seeking attention. The way many of them force themselves on you because of what you have to offer, and not seeing who you are; Desperation for adventure outside of their residing country and how they easily charm themselves through life by taking advantage of foreigners. I used to hate it, and I still resent the approach. Nevertheless I’ve gotten to understand the urge of adventure, and how difficult it must be to see others with the freedom of travelling and spending money. As many of them succeed in leaving the country with a foreign lover, I’ve also gotten to learn the misery they feel living in a capitalist world, where we strive for the money living our busy lives while they think about everything they have left for this kind of lifestyle. Of course many of them marry happily and live a perfectly happy life out of love, but I emphasize the ones living for the dream of a happier life in a world they don’t really know taking chances on foreigners they don’t really love.

Music; The music and the dancing are probably some of the main reasons for returning to Cuba several times. The rhythms and the pulsating beats surrounding me everywhere makes me want to dance and enjoy life. There’s not just my passion for salsa, but for the rhythms of rumba, reggaeton and son. Seeing four year old girls and boys dancing in the streets puts a smile on my face every time. And mentioning it, no one can dance salsa like Cubans can


So, the main reasons for retuning are still quite unclear. I’ve never really regretted going there even though I’ve had sleepless nights crying frustrated about the experiences I’ve had. I’ve had good days and bad days as I do living my normal life at home. The sense of being alive is more vivid when travelling and really getting to know a country quite well. I can’t say I know more than a percentage of what I ought to know, but at least enough to let Cuba be for a while. I met the friend I betrayed at the airport in Havana and he asked the friend I was travelling if she got to know Cubans. I gave a quick remark that even I don’t really know them. He told me I knew, but perhaps a part of me didn’t want to know. It may be.

Reisemage i Trinidad

Vi er snart paa vei mot endemaalet vaart, Havanna. Turen har vaert bra saa langt, men det har vaert en del inntrykk som har maattet bli fordoeyd denne gangen ogsaa. Det tar paa aa vaere paa Cuba i varmen, med mye mas og lite god mat. Likevel vil jeg ikke vaere det foruten naar rytmene fra musikken hoeres i alle gatene.

De siste dagene skal vi slikke sol og bli brune foer vi vender snuten mot Norge. Jobber med et skikkelig innlegg om Cuba, som forhaapentligvis blir det siste innlegget jeg skriver om landet.

Annet nytt; faatt tilbud om aa studere i Trondheim, men det er mulig jeg har mistet muligheten siden jeg ikke har svart innen fristen. Vel. om det hadde blitt trondheim tviler jeg paa- et ork aa flytte selvom jeg elsker Trondheim.

Hasta siempre

Vi har ankommet Cienfuegos, og det virker som om Inger Katrine liker byen. Jeg har ikke truffet saa mange kjente, men de jeg har moett har vaert veldig glad for aa se meg igjen. Det er litt befriende at ikke alle kjenner meg igjen ogsaa. Det er godt aa se at det ogsaa skjer endringer her med flere butikker, og faktisk, faerre kjente paa gatene. Det er visst mange som har klart aa hive seg paa et fly ut av landet. Et kjent fjes var iallfall Pito. Vi fikk hilst paa han, og den herlige hyperaktive soennen Mauro. Yeni er i Italia paa jobbsoeking og steller gamle mennesker, noe jeg tror hun aldeles ikke har lyst til aa drive med.

Turen ut for aa vise svenskene hvordan byen var gikk ikke som forventet da en uheldig Taujente maatte hive seg over ramma, saann er livet med litt mye rar mat og litt sterke drinker

Viva la vida

Vel fremme, trygt paa plass I hjertet av Cuba.

Selvom jeg ikke foeler det er noedvendig aa kjenne paa det, saa er det forstyrrende mange som tar seg tiden til aa kommentere hvor ofte jeg reiser, og hva grunnene til det er, og jeg kan ikke komme med fornuftige svar. Jeg har hatt mange grunner tidligere til aa ha reist, men denne gangen var det faktisk ikke en helhjertet reise jeg skulle begi meg ut paa, men med et oenske om sol, varme, dans og gleden av aa vise det elskede og forhatte landet jeg har hatt saa mange gode og daarlige stunder i.

Reisen denne gangen var lengre enn vanlig med mye venting, soving paa flyplasser og en endeloes tur over atlanteren. Det foeltes tungt, og litt meningsloest, men kroppen var saa sliten etter heftige uker foer eksamen at det ikke befant seg en fornuftig tanke I hodet paa hele turen.

Foerste hoeydepunkt var Frankrike. Vi hadde en natt der, og kvelden brukte vi til aa suse rundt I gatene etter en koselig restaurant som vi omsider fant. En herlig biff, og et glass vin saa var vi klar til den lange reisen som ventet oss.

Vel. Reisen I seg selv har kanskje ikke saa stor Verdi. Vi er framme og I god behold. Den velkjente “jeg er hjemme” foelelsen da jeg landet var ikke eksisterende og tanken om at jeg bare var turist var befriende.

Saa etter en dag I havanna, etter en tur ut paa byen med salsastemning og god mat kom den velkjente foelelsen av lykke og glede tilbake. Glede fordi jeg valgte dette som feriemaal, og fordi ingenting trengs aa foeles tungt selvom mye av fortiden min er her. Den er satt tilside. Sant som skal sies har jeg aldri blitt lurt som turist saa mye som jeg har blitt den foerste dagen. Troett til sinns har jeg vel betalt altfor mye tilbake, men spraaket og den skarpe tungen er tilbake.. jeg lures ikke mer.

Vi har ikke planlagt saa mye, men med mange gaver fra venner til andre venner blir det en tur til den fryktede byen, Cienfuegos. Jeg tar det med et smil og med en romflaske I vesken, med nytt mot og lett sinn.

Ikveld skal jeg vise noen svensker byen paa den maaten de burde oppleve Havanna. Det er morsomt aa se hvor mye turister gaar I fella I byen ved aa bo paa Hotell og bannes over den daarlige maten og hvor mye de blir lurt. Flaks for dem at de traff saa hyggelige mennesker som Inger og jeg.

Det maa vaere rart for Inger Katrine aa vaere her for foreste gang, bli utsatt for de kommentarene som jeg nesten ikke registrerer (Linda, norueeega…) og alle de kulturforskjellene jeg anseer som en del av Cuba. Likevel virker det som om hun tar det med godt humoer, og hun gleder seg litt til aa komme seg vekk fra Havannas lune humoer.

Det skal sies at jeg er overveldet av de forandringene som har skjedd paa Cuba siden sist. Ikke minst naar det gjelder den oekonomiske veksten. Flere restauranter har aapnet, og det virker som om mange har mer penger enn de hadde da jeg var her for nesten to aar siden. Likevel, med det en stoerre trang til aa utnytte turister for mer penger.

Mye spennende som skjer..og livet I Norge blir lagt paa vent selvom noen beslutninger skal tas I loepet av de ukene jeg er her.

God klem fra Sara.

Gardermoen

Så sitter vi her da med altfor god tid med trøtte og slitne kropper. Det har ikke helt gått opp for meg at jeg er på vei til elsk-og hat landet, og at det er ferie. Turen vår går først til Paris hvor vi da skal klare å komme oss fra CDG til Orly..deretter fly videre til Madrid..for så havne på flyet som skal ta oss til Havanna. En ekstremt lang tur, men forhåpentlig verdt strevet.

Ha en god førjulstid :-) Det kommer nok noen oppdateringer fra turen underveis, men som dere vet er det ikke alltid bare bare å sette seg i en lang internett kø :)

Takk for koselige bursdagshilsner! Kjedelig å ikke kunne feire med Christina, aldri helt bursdag når den feires alene:-)

Modus

Imorgen avslutter jeg 1. semester på profesjonsstudiet, sitter uten en følelse av eksamensangst og en ro som brer seg fra topp til tå. Ikke fordi jeg har kontroll, men fordi jeg har overlevd noen måneder med store omveltninger, frustrasjoner og litt motgang. Det er mye finjusteringer som må til i en ny by, med nye mennesker og ikke minst, på en ny arbeidsplass. Sistnevnte er vel det som kanskje har vært den største belastningen med tanke på at jeg er et helt annet menneske blant dominerende mennesker; tilbaketrukket, nervøs og sjenert. Det har jeg i det siste klart å endre på, og det er en seier i seg selv. I julen og på Cuba skal jeg sette meg inn i tenkeboblen,..og finne ut, og rekonstruere fritidsaktivitetene vedsiden av studiet, så jeg trives på et helt annet plan enn jeg gjør idag. Julen- en tid til å tenke på hva og hvem man bryr seg om. Nå skal det også sies at Bergen og menneskene her er fantastiske uten at de noen gang kommer til å erstatte gamle venner og familie :)

Det er godt å kjenne at jeg blir til mitt normale jeg for en liten stakket stund,-
tilbake til boken for en stund,

God søndag, 2. søndag i advent

...

Om 60 minutter sitter jeg i stolen hos psykologen og skal snakke om selvbiografien. Litt skummelt, at en hel samtale skal dreie seg om meg og mitt liv. Likevel blir det vel litt interessant å se hva andre har å si om mitt liv...

..for det er vel mye folk har å si om meg og mitt liv, men det er sjeldent å høre noe om det....

Når det er sagt, så skulle jeg gjerne ha satt noen bremser på nåtiden i mitt eget liv så jeg kunne hatt litt bedre tid til å forberede meg til neste eksamen, og bli ferdig med semesteroppgaven.
Det er vel første gang jeg har blitt så samfunnsengasjert etter å lese det jeg selv skriver, og se at det jeg skriver om er aktuelt i media.

http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3368411.ece

Jeg skriver om enslige mindreårige asylsøkere, deres bakgrunn og vansker. Når noen har som mening at de kommer for økonomisk vinning og at vi som skattebetalere ikke skal ta ansvar for andre, i andre land kjenner jeg det stikker, og brenner i hjerterota. Økonomi gjennomsyrer mange av meningene når det gjelder disse mindreårige. Total mangel på nestekjærlighet, og null forståelse for at det er vanskelig å reise fra familien preger artikkelen... og at familiebånd i de fleste kulturer står sterkere enn økonomi...det er en ikke-eksisterende tanke. Om de reiser for å hjelpe familien i nød, er det da så grusomt? Nei. Jeg lar temaet ligge for helgen..og kan heller ta det opp en annen gang...når pulsen roer seg ned.

..der kan jeg daglig lære å glemme verdens spott..

Mitt hjerte alltid vanker surrer i bakgrunnen denne morgentimen... det er snart jul! Julen blir til som nevnt i alle år..i det koret stiller seg opp og synger julen inn juleaften. Glede :)

Avgårde i et fykende tempo til psykologen. Ha en fortreffelig helg!

Boble

Etter en lang dag på lesesalen forrige uke kom jeg hjem til en konvolutt skrevet med fin rød penn og pyntet med klistremerker. Selvom jeg visste det kom var det koselig å kunne sette seg ned å lese noe som ikke har blitt skrevet på facebook. Noen tok seg faktisk tid til å sette seg ned å skrive et brev, tenk det! Tusen takk Siv! Selv har jeg blitt altfor dårlig på akkurat det, egentlig altfor dårlig på å holde kontakten generelt..

I en Bergens boble er jeg mer eller mindre opptatt med eksamen, jobb og kor. Mest eksamen, minst med jobb. (som det skal være) Likevel tenker jeg mye på familie og venner uten at jeg gjør noe mer med tanken.

Musikken er tilbake i livet mitt igjen, et tomrom ble fylt med en konserthelg i Fana kulturhus. Ikke det mest eksklusive jeg har vært med på, men etter gjennomført show satt jeg igjen med en gledesfølelse som bare musikkopplevelser kan gi meg.

http://www.bt.no/kultur/scene/Fanas-nye-storstue-957654.html

Jeg vender tilbake til eksamensmodus imorgen og innser at tiden blir for knapp til å ta en svipptur til Stavanger som planlagt. Det blir en hektisk måned med intens lesing om utviklingspsykologi. Fint å ikke lese statistikk og herlig å vite at jeg leser fordi jeg vil, og ikke fordi jeg absolutt må få A.

Etter eksamen reiser jeg da (igjen) til Cuba som en blåøyd turist med blanke ark og nye øyne. Herlig med et varmt avbrekk etter en relativt hektisk høst der livet mitt har fått en plass i Bergen sentrum.

Ha en god søndag!

In the blue painted of blue

Det er to uker til eksamen, det er mye å gjøre, mer enn orker...og likevel våkner jeg opp med et stort smil. Stiller ingen spørsmål til hvorfor, tar smilet med meg videre på uni og håper på at det holder seg der ut ukene som kommer.

Alt er som det skal og ikke skal være :)

Det er noe med denne årstiden..

Regn kombinert med kulde. Dager som burde vært fylt opp med lesing, trening og litt mer lesing, men som heller blir brukt til mer ufornuftige ting som tv titting under et varmt teppe. Det rister i reisefoten.. flukt til varmere strøk, helst spansktalende med mye sol og god stemning.

Jeg drømmer meg tilbake til Buenos Aires! Musikk i gatene, sene middager et glass med rødvin på en hjemmekoselig kafe..og den berømte Freddo-isen.

Snap, back to reality!

De neste ukene er høstens prøvelser og jeg må gjøre meg klar til kamp. Likevel, kommer meg helskinnet gjennom høsthalvåret og gleder meg allerede som en unge til jul!

I am

Det nye nettstedet Iam.no er ganske så skummelt. Jeg ser poenget i å tilgjengeliggjøre informasjon som noen ønsker å bruke til enkelte formål. Likevel synes jeg det er skummelt at en slik side blir opprettet der det blir lettere for andre å misbruke informasjonen som ligger om meg på nettet. Telefonnr, bostedsadresse med kart, nettsøk osv.. skummelt! Det er en side for nysgjerrige mennesker som lett kan finne ut av tilfeldige menneskers liv uten så mye arbeid, samle store data på kort tid. Tenk om denne informasjonen faller i feil hender?

Scary.

Kom over siden i det jeg tenkte jeg skulle begynne pakke til helgeturen som tar meg til trondheim. En helg med kos, litt lesing, litt jobbing og gamle kjente. Jeg kjenner det fra topp til tå, jeg gleder meg!

tradidadidamdadideeia

Selvom det har gått over en måned siden jeg flyttet til Bergen, så kommer bølgene av tiltaksløshet og slapphet. Studiehverdagen virker ustrukturert og hverdagen får ikke formet seg slik jeg ønsker den burde gjøre. Coulda, woulda, shoula. Det er så mye jeg ønsker å få gjort av rutiner som sakte forsvinner i det noe annet overtar fokuset. Likevel sitter det i bakhodet at jeg burde jo ha...

Jeg burde ha kastet meg over artikler for en time siden, burde ha rukket å trene, burde iallfall ha klart å stå opp og ha spist frokost.

Nå sitter jeg da her, foran pc'n med restene av litt brownies til frokost. Måtte feire at jeg for engangsskyld drømte om noe behagelig- være omringet av venner og familie..ikke minst. I drømmen min, der hadde jeg ferie.

Så,- mitt mål for dagen er å ta det helt rolig. Dra på uni, lese litt, for så handle inn til en koselig vinkveld hjemme hos meg. Det er viktig å la hodet slappe av når jeg slapper av.Hvis ikke kommer veggen og jeg til å kræsje i stor fart.

Noen ville si at det ikke er så vanskelig å slappe av. Jo, det er det. Iallfall når timeplanen ikke er full, og jeg ikke gjør annet enn å se på prison break sammen med Christine. (Noe som forøvrig er høydepunktet sju dager i uken...)

Ser man meg smile idag er det mest sannsynlig fordi hodet mitt er fylt av korsang fra gårsdagens øvelse. Folketoner som kaster seg rundt, som jeg mest sannsynlig kommer til å nynne på høyt uten at jeg er klar over det. Litt musikk i hverdagen, hver dag.

God dag. Og slapp av. Det er ikke noen som forventer så mye av deg likevel ;)

ad infinitum

Endelig er helgen snart over. Gleder meg til studieuken med påfølgende helfri. Jeg kan ikke huske sist jeg hadde en helg uten planer!

Oppstarten i Bergen er offisielt over, og jeg kan strekke litt på beina. Oppstart betyr en hel rekke med rare drømmer, mye vondt i magen og lavt energinivå. Vondt i magen kan vel egentlig forklares ut fra en stk. arbeidsbukse i en størrelse for liten. Har ikke akkurat hofter som mexicanerene på jobb. Får holde ut en dag til.

Fikk kjenne stressnivået på sitt maksimale nivå i går..og jeg skjønte at jeg faktisk klarer å takle det. Ett hinder over min biffangst. Store biffer e itj længer no problem shø. Et problem er vel at det skjer så mye interessant i helgene som jeg går glipp av.

I dag skal det være en Darwin event med Harald Eia, som jeg da går glipp av. Egentlig har jeg vel fått nok av Darwin denne helgen gjennom å se på Oprah der de gjennomgikk evolusjon og tiltrekning. Det gyldene snitt og alle de andre fenomenene vi har lest om på årsstudiumet. enkle forklaringer på hvorfor like attraktive mennesker finner hverandre basert på ansiktstrekk.

Jeg skrudde av tv'n og tenkte at det her er noe jeg ikke trenger se på. Darwin trekkes litt veeel langt i enkelte sammenhenger. Til den grad at det øker omsetningen hos kirurgene og treningssenteret. Hvor ble det av mennesket, som det vi er foruten fysikken, kjemien, gener og arv?

Bamboleo!

Optimist, jeg vet det går bra til sist. Så lenge jeg lever her, er jeg en optimist.

Musikk på morgenkvisten døyver den dårlige samvittigheten over å ikke ha kommet seg opp tidligere,- det kan tas seinere.

Musikk på morgen, musikk på veien til skolen, musikk på trening. Musikken har betydd, og betyr fortsatt mye. Derfor har jeg meldt meg inn i Bergens jentekor, med opptaksprøve. Opptaksprøven kom som en overraskelse på slutten av øvelsen jeg hadde hørt på. Skjelvende sang jeg skalaer i legato og kom heldigvis ikke ut med hengende hode. Sangen er tilbake inn i livet.

Psykologistudiet har gitt meg mareritt iform av drømmer om statistikk og standardavvik. Sannsynlighetsregningen jeg trodde jeg hadde tatt livet av sniker seg tilbake inn i livet mitt som mannen med ljåen. Den kommer for å ta meg, men jeg har sterkere midler. Jeg skal bruke mitt våpen, my brain and my motivation. Flashbacks fra mattetimer på u.skolen kommer tilbake, men husker jeg bedre etter, så synes jeg jo ikke sannsynlighet var så ille på vgs. der konkurranseinstinktet hadde fri utfoldelse.

Ikveld legger jeg pensum på hylla og skal feire bursdag i huset. Tacopizza og en hel del pepsi max og prison break!

Ønsker dere en god uke!

COLDPLAY BERGEN

http://www.bt.no/kultur/konsert/Slik-var-Coldplay-festen-910946.html

Viva la vida!

Etter å ha lest diverse anmeldelser har jeg kommet fram til en mulig forklaring av slakten fra VG og aftenposten,- kulturoslo kan ikke reddes ved feilaktig slakting av den beste konserten jeg noen gang har vært på!

Stemningen var på topp fra ende til annen! Ble muligens litt sliten i beina og hås i stemmen etter hopping og synging, men alt det ble glemt da tuuusenvis av papirsommerfugler ble spredt utover publikum med fantastisk lyshow! Sangene kom slag i slag, og det var ikke en eneste sang som var daff.

Viva Coldplay :)

statistics

Jeg har åpnet boken og sett frykten i øyne. Statistikkboken. Var vel ikke så ille som jeg trodde..iallfall ikke hittil!

Etter fadderuken tok jeg meg en hvilepause på VOSS der jeg besøkt Siv og familien. Det var som å komme inn i farmorsstue med lukten av et eller annet som putret i grytene/ovnen til enhver tid, og et akkurat passe kjølig soverom med ristet dyne og pute. Voss var luksus. Luksusen av å få smake på helstekt lam, bli såvidt kjent med lystige New zealandere ga mersmak og ny energi til det jeg trodde skulle bli en pangstart på studiet. Venter på panget enda, og tror ikke det kommer enda.

Skal intervjue en psykolog imorgen, og må si det blir artig. Videre skal jeg på jobbintervju på Big Horn Bergen. Nervøs, nei. Ingenting slår nervene før siste intervju i Trondheim likevel!

Ha en fin mandag, og la det bli en fin uke! Coldplay, Christina og Kristine på onsdag. Det er ikke så mye som kan bli bedre enn det akkurat nå!

Chao

Fadderuke 09 og andre tanker

Hører på "Bist du bei mir" mens regnet pøser ned i regnets by Bergen. Sitter med en følelse av tomhet, glede og takknemlighet. Jeg har tømt det nærmeste sosiale nettverket og er i ferd med å bli kjent med mennesker jeg skal omgås med de neste 5 årene. Fine mennesker som kommer til å forme meg som den psykologen jeg kommer til å bli. Psykolog, et gledesord. Har fått innsyn i studieforløpet og gleden av å være på plass er stor. Jeg er takknemlig for at jeg er her, har gode venner her og der.

Alvorspreget etter heftige dager i fadderuken som har vært (og fortsatt er..). Det er første dag jeg føler jeg kan lene meg litt tilbake å se litt tilbake på det som har skjedd. Actionfylte dager! Alt det obligatoriske har vært med; navneleker, rebusløp, utkledning x2 med livlige faddere og en del fernet involvert (!)

Jeg går under kallenavnet "Sure-Sara", og skal prøve leve opp til ironien i navnet!

Jeg gleder meg til en mer strukturert hverdag (ikke nødvendigvis rutinepreget), med en del mer trening involvert. Har gått til innkjøp av badedrakt og hette, så nå er det ingen unnskyldninger fra min side. Idag er jeg uansett unnskyldt, det regner. (haha) Må få hentet og samlet det lille jeg har av energi igjen, så treningsfridag idag.

(bildet er fra dagen vi skulle kle oss ut som noe på S. Sporty svømmer, sportshelt/idol) You name it :) )

Bildet til høyre er fra utkledningen som druer.. Her som vindrue av typen Malbec.

:) hasta la vista libertad

Mitt første inntrykk av Bergen kan oppsummeres i stikkord;

Narkomane, og mange av dem. Eksperimentell klesstil. Ghetto der jeg bor. Saaaant.

I det hele tatt bare positivt e det ikkje veeel?

Hadde vel første nedturen idag da jeg hoppet av fortidlig på veien til Ikea. Tenkte som så at det ikke kunne være så langt igjen, men der tok jeg feil. Tråkket og tråkket, så veien svinge seg til høyre og til venstre, men etter 40 min med gange så jeg Åsane bussterminal. Glede! Ikea tenkte jeg, det er artig!

Ikke idag! Ikke ved studiestart. Det har jeg da lært før, har jeg vel ikke? Milevis med kø, for å komme seg fra avdeling til avdeling. Etter en slitsom tur tok jeg jaggu taxien fra byen og hjem. Gruet meg til å dra kortet, men det var billig taxi!

Den bergenske dialekten har ikke irritert meg enda, men har lagt merke til uttrykkene; "saaaant" og alle mulige engelske uttrykk. Eg skulle sjekke inn på gaten sant, så havnet eg på feil flyplass sant, de skulle jo sjekket boaardingcardet mitt då.

:)

Skoledag imorgen, Æ glede mæ!

Sommeren 2009

Det nærmer seg skremmende slutten på sommeren. Mange kapittel er avsluttet og her sitter jeg da i Bergen og skal begynne helt på nytt. Igjen.

Jeg har vel egentlig vært småsvett. Big Horn har vært min ferie, min sydentilstand. Syden uten været, men med varmen. Syden uten muligheten til å bade. Syden med mulighet til å gå ut på nattestid, bli bedre kjent med mennesker og med muligheten til å spise god mat av og til. (mrk. Sushibar...)

Har fått en ny forkjærlighet for sushi her jeg sitter merker jeg. Digger smaken, sammensetningen av råvarer, men det er vel egentlig bare makien jeg synes er helt topp...

Sommeren har vært et press uten like, kan vagt minnes noen dager fri på forsommeren, men har jobbet utelukkende hver eneste dag utenom de to ukene jeg jobbet med bryllup og utdrikningslagforberedelser og flytteforberedelser. Høy puls, vi liike det. Etter elleve skift sammenhengende og rush på jobb var det likevel tårene ikke så langt unna..

Tårene var heller ikke langt unna da jeg fikk gledesbeskjeden om at jeg hadde kommet inn på profesjonsstudiet, ei heller da jeg fikk den endelige beskjeden om at jeg ikke kom inn i Trondheim og måtte forlate alt jeg har jobbet for dette året. Det er en gjenganger at jeg forlater et sted når det er på topp. Det hjalp litt at jeg fikk kommet hjem til Skien og jobbet med bryllupsforberedelser og få være gjest i Maria og Christoffers bryllup.

Årets første latterkrampe tok tak i meg da Christina farget brynene, og de bra timene fortsatte helt ut natten lørdagen på bryllupsdagen. God mat, vakkert brudepar og god stemning. Toastmasterjobben gikk bra, og et nytt kapittel startet i familieboken der Carlsennavnet er strøket til fordel for Strømberg. (But I like it)

Tilbake i Trondheim fikk jeg kastet meg ut i 4 dagers maraton med avskjedsfest, jobbing, pakking, jobbing, mer pakking og litt mer jobbing. Sliten som aldri før tok jeg farvel med Christina, Elle, Logen og Kloa. Det har aldri vært vanskeligere å si hadebra (å joda ..har bare blitt fortrengt), men nå er det gjort. Reiser med visshet om at noen av de jeg sa farvel til ikke skjønte helt hvor mye de har betydd for meg og hvor vanskelig det var å dra. Jeg kommer til å savne det året i Trondheim. (merk. halvåret), men jeg kommer tilbake på besøk til Christina, og tar nok en tur innom gamlejobben.

Pappa hentet meg i Trondheim, og sammen fikk vi en kjempetur over fjellkjedene i sol og godtvær. At Pappan min er fantastisk kan ingen si noe på. Kjørte fra hytta til Trondheim, så til Bergen for så tilbake til Drammen. Alt, bare for min skyld. Takk!

Å komme igang med studiene er befriende, og jeg får startet med litt normal hjerneaktivitet igjen.

Nå er det greit. Har gjort det før, skal klare det igjen.

Farvel Trondheim

Ntnu vil ikke ha meg, og Tronheim jager meg til fiskebyen Bergen. So far so good, eller?
Om noen uker går jeg inn i samme fase som jeg gjorde for nøyaktig ett år siden. Nytt sted, nye mennesker og et hav av utfordringer.

Det tok meg vel et halvt år å godkjenne Trondheim som stedet jeg ville være. Flytting, mas og kjas med jobb gjorde at jeg heller ville sette meg på et fly til ..ja "så langt vekk som muligstan " Men tiden gikk og jeg ble mer kjent med mennesker her og fant min plass i byen.

Å komme inn på profesjonsstudiet er en stor mulighet som jeg er kjempefornøyd med, og som har vært målet mitt de siste årene. At jeg har klart å få tilbud fra både Bergen og Tromsø betyr at jeg har gjort noe riktig.

Likevel.. etter et år med hardt arbeid, mange nedturer så kom oppturene som gjorde meg mer knyttet til de rundt meg og til det vante og kjente miljøet. Jeg ble glad for tilbudet, men litt nedslått av tanken på å jobbe meg opp på samme måte som ifjor, i en annen by. Regner vel med at det blir lettere i år, enn ifjor, med de rette menneskene rundt meg.

Jeg hadde ikke sett for meg situasjonen som den er nå, i høst da jeg startet på Big Horn. Det var vel egentlig ganske få som pratet til meg, med meg eller i det hele tatt brydde seg så mye om hvem jeg var og hva jeg dreiv med. Året har gått, og situasjonen har mildt sagt forandret seg :) ( det er iallfall min illusjon...)

Vel.. utfordringene framover blir å få flyttet det store flyttelasset til Bergen, om jeg finner leilighet. Alt skal skje på veldig kort tid. Vips sitter jeg fornøyd tilbakelent i sofaen og tenker at dette er livet..

Byen er Bergen og laget er..

fortsatt Odd Grenland.

NSB- Not so beautiful (as I thought)

NSB- en reise i Norges vakre landskap. Minnene kommer tilbake i takt med musikken. Tilbakelent i setet stortrivdes jeg i min egen boble. Tog om natta må jo være gull tenkte jeg. Bare sove natta igjennom og plutselig være i Skien.

Turen begynte idyllisk, men etter fire timer, fullstappa tog, en dame som ikke hadde kontroll på sin egen latter (i eget selskap) og minimal plass til å bevege meg, innså jeg at dette ikke kom til å bli så fredfullt som jeg skulle tro. Nede for telling havner jeg på oslo sentralstasjon sammen med narkomane og litt mentalt forstyrrede mennesker. Ingen ville sitte vedsiden av meg der jeg satt med rødsprengte øyne og et blikk som kunne drepe hvem som helst. En time fløy forbi og toget videre viste seg å være et togsett fra før toget ble oppfunnet... men tomt, store seter.. brydde meg ikke om komforten jeg hadde bestilt. Kræsjlanda i et sete og sov hele veien til Skien.

Hva har jeg lært? At toget kan virke behagelig, avslappende men at det er en ren skjær løgn etter 4 timer og at smertene det medfører (les reisemage, og vondt i rompa) ikke er verdt forskjellen i flypris :)

Sommerferien har iallfall startet med tullisbesøk med Kriztine, en gladmelding og påfølgende feiring i hagen til mamma. Bergen har sagt ja, men venter spent på Ntnus avgjørelse og krysser fingrene for et tilbud.

Likevel, om et år sitter jeg ferdigutdannet som psykolog.
Framtiden i boks! skål!

sommer på jorda- smil overalt

God sommer!
Summertime and the livin’ is easy..

Spoler vi tiden tilbake til sommeren 2008 kan man se meg svett i en uniform steke burgere og smile fåmælt til kundene som kom trippende inn døra fem minutter før stenging. Livet flirte av meg da jeg sverget på at det var siste sommer på et glohett kjøkken.
I år kaller jeg kundene gjester, uniformen er svartere, og kjøkkenet varmere. Gjestene tropper opp like sent, og jeg kan kjenne jeg ler litt av megselv . Where’s the change?
Jobb får ventetiden til å gå fortere. Om en ukes tid sitter jeg tilbakelent hjemme og kan nyte avstanden til Trondheim gjennom store slurker av feriepils. Å komme hjem er et stort pustehull selv om uka skal gå med til å forberede meg til toastmasterjobben jeg har fått tildelt i Marias bryllup
Takknemlig for tilliten.
Det er plutselig bare 9 dager igjen til jeg (kanskje) får vite hva som skjer med livet mitt. Svaret skal bli godt å få. Er lei av å være bekymret for alt som dreier seg om megselv. Jeg begynner bli lei av megselv..
Back to society!

sommerferien

Sommeren har vel ikke akkurat klart å sette igang sommerfølelsen her i Trondheim. Det har vært overskyet i snart to uker, og skyene omfavner fortsatt meg. Likevel. Med ett er jeg i mål, og kan si at sommeren har begynt.

Hverdagen roer seg ned. Jeg trenger i karre meg opp halv sju for å sykle oppover de litt for slake oppoverbakkene til Nardo med hodet fullt av tanker om hvordan timene skal gå. Jobben som lærer er over. Yrket har vært utfordrende, og ikke noe for ustrukturerte Sara. Likevel kan jeg si at det har vært litt givende å se at elevene har lært litt av det jeg har prøvd å formidle. Jeg har blitt stemplet som en litt mindre A4 lærer, blid, men også sur og streng til tider. Å være lærer er absolutt ikke et grusomt yrke, bare ikke for meg.

Ikveld skal jeg feire at jeg kom i mål, og at det kun gjenstår 20 dager til jeg får vite inntaket til profesjon. Krysse det som krysses kan.

Sommeren går med til planlegging av bryllup, og til jobbing. Likevel blir det tid til å slappe av på en benk i trønderbyen og ikke tenke på en verdens ting...

fram til 10.juli.

god sommer!

40 nyanser av grønt

Stavanger

Stavanger var det jeg trengte for å komme meg opp på mine to småslitne føtter etter en uke med diverse rare smerter i kropp og sjel.

Ble ønsket velkommen av to herlige og livsglade venner i hjertet av min favorittby, Stavanger. Helgen ga mersmak i det jeg avviste spørsmål om jobbing og satte meg tilbakelent i sola og tenkte på absolutt

ingenting.

Fikk den tiden jeg trengte til å suse rundt i de sommerfylte gatene, spise tonnevis av god, hjemmelaget mat og snakke om alt og ingenting.... Trondheims kreftsvulst av eksamener, arbeidspress, problemer og mas var som forduftet ...og har fortsatt ikke kommet tilbake her jeg har satt meg ned i det rotete rommet på Lerkendal..

Skal ta vare på den følelsen av ro og trivsel månedene framover <3>

En perfekt dag er en dag med venner uten den helt seriøse samtalen, men der muligheten er åpen for den, om det trengs :)

Skjebnen ligger i hendene på flaksen, og avgjørelsen faller et sted mello 10-17. juli. Flere og flere spør meg om hva jeg skal gjøre om jeg verken kommer inn på høsten eller til våren.
Tanken har slått meg,
men jeg har ikke turt å tenke på nye reserveløsninger for framtiden. Kontoen for friår føler jeg er brukt opp på diverse utskeielser og rare krumspring. Gleder meg til å bruke hodet mitt på fag framover telling av smør, biff, og elever.
Så
Reserveløsninger.
Det eneste jeg kunne tenke meg å gjøre er å reise så langt vekk jeg bare kan. Skuffelsen kommer nok til å være langvarig, men da kan jeg iallfall trøste meg i solens glans med glade og fornøyde spansktalende mennesker. Spansken har jeg på ingen måte tenkt til å glemme,
men noen fag på Ntnu i spansk vil drepe gleden laaaangsomt. Analysering av språk er ikke min greie. Spanskglede for meg er latterlige Daddy Yankee tekster, samtaler på spansk på en takterrasse eller ved vannet over en flaske rom..og ser også gleden av å kjefte på spansk, bokse på spansk.
For å reise, må jeg fylle kontoen min med penger. Jeg sløser bort den summen ved å ikke være sparsom.....
men..for å holde ut dagens situasjon føler jeg en liten glede av å kjøpe litt hver måned og leve glade dager og netter med litt cash i handa. Arbeidsnarkis vil jeg alltid forbli uansett.
Kunne tenkt meg til New Zealand.
Har lyst til å bidra med noe
Har lyst til å utfordres på nytt.
Har lyst til å reise sammen med noen. Lange flyturer er drepende kjedelig.
Men... med nok stress på skuldrene om dagen lar jeg tanken om enda et friår ligge..
Konsekvensene får jeg ta midt i juli.
Om jeg kommer inn eller ikke,
får du garantert vite :)
Ønsker alle en knallbra uke- straks helg..

empati -en innlevelse i et annet menneskes situasjon og tankeliv; innføling; samfølelse
Etym.: gr.; av en i, og pathos følelse (www.ordnett.no)

Våkner opp til frokost. Tar på meg klærne og setter meg ned. Det er tid for en seriøs blogg. Massemedier har i det siste bombadert oss med artikler om mobbing, vold, og svineinfluensa.(Det siste ikke verdt kommentere).

Er det samfunnets måte å si at vi må våkne opp på? Reklamekampanjer står på for psykisk.no. Flere unge søker hjelp og støtte etter tøffe tak, ensomhet og en følelse av verdiløshet. Det er ikke til å stikke under en stol at vi lever i et individualistisk samfunn der egensuksess er tegn på sunnhet og framgang.

Den overfladiske hverdagen dreier seg om et pent ytre, høye kvalifikasjoner og status.

Vi driver med sosiale spill. Spillets deltakere omfatter hele samfunnet. Reglene er forfattet av en usynlig hånd, der reglene blir mer og mer absurde ettersom spillet utvikler seg. Det er ikke et lagspill, individet står alene om å komme seirende til mål. Hjelpemidlene florerer, det gjelder bare huke tak i midlene man får tak i.

Etter min mening er vinnerene av spillet dem som tar skrittet ut av sin egen boble og klarer se at livets spill mer eller mindre handler om å ha det godt med segselv uansett situasjon. Hvordan komme i mål er individuelt. Det uunværlige hjelpemiddelet er venner og familie.

Mitt spill, mitt liv tar form dag for dag. Mitt år i Trondheim har gitt meg mye å se på, mye å ta tak i i megselv. Har spilt på nye brett på skole som lærer. Der ser jeg det usensurerte spillet på høyt plan der et fatalt feilgrep kan føre til mobbing, uthenging som igjen fører til at mange av de fantastiske elevene sliter med å komme seg gjennom hverdagen.

Sosialt sett har jeg sett hvordan vennskap kan ødelegges ved for stort konkurranseinstinkt, der overlevelse betyr å holde seg innenfor i den trygge sirkelen og beskytte sitt eget ego med unyanserte holdninger og mangel på forståelse for andre.

Det er et farlig spill. Den nyeste arenaen for spill er facebook, blogging, my space etc. Bilder blir lagt ut, ungdom blir hengt ut, men det farligste er kanskje hvordan vi som deltakere vurderer andres liv iforhold til andre ved å se på andres tilsynelatende perfekte liv. Det er de fine bildene som blir lagt ut. Det som blir skrevet er ikke nødvendigvis sannhet.

Det romantiserte bildet av hvordan mennesket skal og burde være gjør mennesket sykt. Ta vare på vennene dine, det er flere som trenger en ordentlig samtale med en god venn. Og at du er en god venn for noen, har jeg ingen tvil om.

Lykke-li

Påsken er over, våren kjennes fra topp til tå selvom kulden fortsatt ikke har gitt seg i Trondheim by :)

Det nærmer seg mai med stormskritt, noe som forhåpentligvis betyr flere late kvelder i en mer eller mindre varmere tilværelse. Late skal de bli, etter innholdsrike dager med bøker, skole , trening og jobb.

Hverdagen er slettes ikke så verst,

likevel :)

April Fowler

Det er lenge siden jeg har lurt noen skikkelig på denne artige og gøyale dagen. 1. april markerer på mange måter at artigere tider er i vente. Sola bekrefter dette.
Ingen av elevene hadde tatt dagen seriøst 1. time med nynorsk. Skuffet fortalte jeg de at de måtte prøve lure lærere- og jaggu ble de ikke gira etterhvert, - men det funket ikke.
Jeg har vært med på en del artigheter, men en skikkelig gjennomført 1.aprilsspøk må planlegges, helst noen mndr i forveien.
Watch out- neste år! :) 364 dager til planlegging av neste års storspøk.

At jeg er nynorsklærer er kanskje tidenes spøk, men tar oppgaven seriøst. Har litt å ta igjen i grammatikk- men ingen utfordring kan slå meg ned i støvelen. Og er det ikke jeg som har bedt om litt større utfordinger denne våren?

Påsken er planlagt og billetten til Skien er bestilt. Må utsette reiseplaner litt til, men den som venter og sparer venter kanskje ikke forgjeves. Ser muligens en tur til Spania i horisonten om Kristi Himmelfarsdags helgen er med meg :) - og kanskje noen andre?

Teller ned dagene til 10.juli og begynner å glede meg til skjebnen avgjøres :)

I write, and you should 2

Nynorsklærer sier du?
Om Marsmåneden har vært tøff ser jeg utfordringen stå foran meg. Nynorsklærer to timer i uka. Jeg og nynorsken brukte fem år i ringen før jeg vant kampen.

Likevel. Denne kampen er mye artigere enn den vanlige hverdagskampen. Har vunnet et par slag ved å se at våren er like rundt hjørnet, og at enkelte slag er lettere å vinne ved å ta to steg tilbake.

Skulle gjerne hoppet to lange steg og havnet på en øde øy med god musikk og de to store psykologibøkene om personlighet. Bøkene utfordrer til selvgransking, og jaggu har jeg ikke vunnet den kampen også, ved å la være. Det jeg har lært ved å lese personlighet er vel å forsterke mitt syn på at mennesket i utgangspunktet er godt. Likevel, det er ikke alle som har de samme redskapene for å se på situasjoner på samme måte. Vi har forsvarsmekanismer, vi beskytter vårt «jeg». Det er vanskelig å forandre en selv om man ikke tørr se på de svakere sidene ved segselv. Å konfrontere andre med svakheter er mulig det dummeste jeg har gjort. Det samsvarer ikke med det man ønsker å være, derfor kan det være lett å forsvare seg på en høyst latterlig, og umoden måte. Been there done that..

Og med det sagt, så har jeg vel også latt meg lure- personlighetsboka har gått inn på meg. 0-1. Det er i motbakke det går oppover.

I trondheims solløse tilstand ser jeg få smil, og få gleder. Jeg ser motløshet i hvert 3. ansikt. Fight your battle. Det er sunt å se veggen i det fjerne..det gjelder svinge bort før veggen. Om man skal ta til høyre eller venstre er det du som bestemmer.
God vår! Nedtelling til påska starter snart!

f(x)

Lenge leve brilleland.

Fortvilte øyne hviler på den lange køen. Ingen linser i postkassen idag heller. Femte eller sjette gang hos forskjellige optiker i ens ærend om å bønnfalle etter linser. Avslag her, avslag der. Jeg er ikke kunde i den butikken. Inntil idag. Superhjelsomme superkvinne har allerede analysert kroppsspråket mitt. Mangler linser ja, ikke kunde? Skal se hva jeg kan trylle fram til deg. Vips, fem nye par med linser til en nett liten sum. Adrenalinet spruter av glede i det jeg feirer med å kjøpe 1,5 liter pepsi max som jeg har lagt i fryseren til en herrens lunsj med søster.

Oppturs dager!

Det er så små forandringer i hverdagen som booster nervesystemets signaloverføring. f(x)= 10x Gledesinformasjon gir følelse av velvære og grafen i lykkeskalaen får en brattere stigning. f(x)= 10x + b. +b er de små ekstra gledene man setter av tid til. Igår, Los van van med en av mine beste venner. God musikk, gladstemning. Idag, lunsj med pepsi max og en tur ut med min livmorskompis og god venn. Glede. Rommet som ser ut som har blitt herja etter raseriutbrudd (som ikke har skjedd) blir bare en sak jeg skal trylle rent før gladtiden begynner.
Lykkegrafen skal helst ikke ha en sinuskurve, men uten at jeg ber om det kommer det alltid dager som er litt tyngre. Derfor fokuserer jeg heller på min lineære funksjon.
God vår! :) La de gode dagene fortsette.
De små tingene teller.
Mye.
Si hei!
Vær takknemlig :)
Det er jeg.

Enkel matte i hverdagen

Neither nor

Neither nor.
Det sparker inne i hodet mitt. Jeg kastes mot veggen i en stor fart. Hverdagens sus og dus mister sin glød. Utfordringene står i kø, men utfordrer meg ikke på den måten jeg ønsker.
Hva er så problemet tenker du? Ekstrem rastløshet har spent bein på meg, og jeg forbanner hverdagens kjedelige rammer. Jeg er "verken eller" om dagen. Symptomene tatt i betrakning, så burde jeg ta meg en luftetur ut i verden, få smaken på det jeg liker. Språk, mat og reising.
Verken eller hverdagene består i å kjempe for å klare mestre noe jeg egentlig ikke kan. Jeg kan om jeg vil, og av og til får jeg det til. Hadde framtiden vært mer fastlagt hadde jeg kanskje slått meg til ro med tankene om en litt fredelig vår, med spansk biffspråk.
Chile tenker jeg, har du råd til det, spør du. Nei svarer jeg, men bort vekk vil jeg. Ny energi til et litt tungt vinterhode gjennom sol og glede.
Jeg er jo både og.

Jeg kikket på en bok i hylla før jeg la meg..

da jeg våknet, lå den på gulvet.

Har jeg lest i søvne?

Hurtigtast

31 dager igjen på busskortet. 2 år siden forrige synstest. Ett år siden jeg sist satte min fot på Cuba. Jeg tror jeg har dultet bort i fast forward knappen. Ingen vei tilbake, men vil gjerne tilbake til play modusen hvor jeg husker hvor forrige uke ble av. For det kan jeg knapt huske. Minnes vagt at jeg våknet til noe som minnet om fjell på rommet, men det var bare haugen av klær som jeg aldri fikk ryddet bort. Slik går dagene i arbeidsbobla og dagene former seg mer og mer etter arbeidsrytmen. Heldigvis får jeg en pust i bakken i ny og ne, og ser fram til sommerens varme og forhåpentligvis gladnyheten om at jeg endelig kan begynne på de seriøse studiene. Hvis ikke, til høsten, iallfall til våren. Fjellet har blitt til slette, og støvet på hyller og kommoder børstet vekk
Dagene er langt fra kjipe, og det finnes alltid lyspunkt i den litt ensformige hverdagen.

Febrero

Det er merkelig hvordan jeg har mistet kontrollen over datoer. Et tall som stadfester tiden. Denne tiden går unna fortere enn TGV og jeg henger med toget fram mot en etterlengtet vår. Februar er heldigvis en kort måned med mange bursdager og midt oppi det hele- en vinterferie.

Vinterferie har blitt et fremmedord for meg, men det er visst en uke midt i februar der elevene har en friuke ikke så mange andre har. Jeg skal ikke ta ferie. Jeg har ferie hver dag fram til min egentlige plan begynner.

That's life.

motivasjon opp. Det går mot lysere tider.

Only just begun, or maybe

Sola har forsvunnet fra trondheim igjen, og kulda har tatt overhånd. Jeg våkner, står opp, lever og legger meg i en iskald hverdag. Likevel holder jeg meg varm.
Det er vanskelig å skjønne hvorfor jeg har havnet her jeg er akkurat nå. Hva er det som fikk meg til å søke de jobbene jeg gjorde? Jeg har vært utrolig negativ den siste uka. Tenkt negative tanker om megselv, omgivelsene og framtiden. Men Beck, jeg er ikke deprimert bare fordi jeg fyller kriteriene. Motgangsperiodene gjør det litt lettere for meg å leve. De forteller meg at det er påtide å komme seg litt vekk, og det er medisinen som lettet trykket i hodet mitt.
Jeg ble introdusert for «the secret» igår, og må helt ærlig si jeg var skeptisk fra første minutt- tanken om en magnetisk kraft som gir oss det vi vil. I prinsippet forstår jeg at om man tror på dette, så vil det til en viss grad virke. Er det ikke slik at når vi tenker de positive tankene at sinnstemningen letter og vi føler oss bedre? Enkel psykologi. Om jeg tenker at noe vondt skal ramme meg vil jeg ignorere alt det bra som skjer og si «HAH» den dagen jeg treffer veggen. Simpelt. Ingen har vondt av å tenke, håpe og drømme om positive ting. Ingen har vondt av å gi av segselv. «Det er ved at man gir at man får....»
Jeg skal la dagen begynne, en fridag med lesing og sysling med stort og smått!
Ha en fortreffelig uke! Tenk positivt.

En kriblende følelse brer seg fra lilletåa til hjernen. Jeg har blitt truffet av et stikk som gir meg en følelse av svimmelhet og lite bakkekontroll. Våren har kommet til Trondheim! Sola skinner!

Egoismens bølge traff meg med stor kraft slik at jeg falt denne uka. Bølgene dro med seg olje slik at jeg ble liggende i min seige selvmedlidenhet inntil sola tok tak i meg. Sannheten er at jeg egentlig bare mistet nøklene på mandag og at det ga meg følelsen av å være avhengig av andre og være en stor belastning for menneskene rundt meg. Belastningen var sikkert tyngst for megselv. Oppi alt det her glemte jeg tid og rom. Nøkler! De dukket selvfølgelig opp igjen og minte meg på hvor liten bagatell jeg gikk gjennom. Nøkler er og forblir en bitteliten del av hverdagen.

Innimellom dette har håpets lys blitt tent med tanke på intellektuell stimuli denne våren. Eksamen ved NTNU (forhåpentligvis) i et emne jeg tror jeg vil sette pris på ; Personlighetspsykologi. Jeg er rett og slett ikke klar for en vår uten lesing og mestring. Trenger en utfordring jeg kan ta og føle på. Skole og jobb er en utfordring i segselv, men er langt fra det jeg har lyst til å drive med. (selvom det kan være artig)

Ønsker alle en fin helg med litt lite jobb, og mest mulig tid til å gjøre akkurat det dere vil. Jeg for min del skal steke biff og smile muntert over en fri uke uten de største planene..

Skal vekk fra rutinesara og inn i spontanlivets rutsjebane :) Noen som vil dytte?

Det er en kjølig bris her på rommet i Trondheim. Dagene sniker seg avgårde slik jeg snek meg avgårde for å feire 30 års dag på Voss. Det var koselige dager med maksimum fokus på bursdagsbarnet Siv og lite bekymringer.
Lite bekymringer er det egentlig om dagen uansett. Har slått meg til ro med tanken om at jeg ikke kan ta eksamen i Tromsø til våren selvom semesteravgiften er betalt. Dårlig forarbeid av meg, jeg får leve terninglivet når den tid kommer. Da gjenstår bare lærerjobben og Big Horn jobben. Livet har fått et behagelig tempo merker jeg. Å stå opp i Hans Osnes vei er som å stå opp til en litt lysere hverdag.
Ønsker alle en fin uke.

I.K.E.A

Gradvis ser jeg rommet mitt ta form. På det nyinnkjøpte teppet sitter jeg tilbakelent mot expedit-bokhylla mi mens jeg sitter og kikker på kommoden jeg akkurat har skrudd sammen. Blod, svette og tårer,- Er den muligens litt skeiv?

Nå har jeg aldri vært flink til å skru sammen noe som helst, men møblene mine viser viljen til å klare seg selv. Det er en uke siden jeg forlot Nedre Ila. Maling gjenstår før jeg leverer nøkkel og får tilbake depositum. Farvel til Ila. De ambivalente følelsene begynner forsvinne sammen med høstens opp og nedturer der borte.

Et nytt liv former seg sammen med det nye rommet, og jeg gleder meg til å se resultatet av vårens strev.

Årskavalkalde 2008

Så nærmer året seg slutten og det er tid for oppsummering av det vi skal se tilbake på som 2008.

Jeg tenkte over året over en kopp varm epledrikk og kom fram til at jeg muligens er en rastløs sjel. Flytting fra nord til sør, fra studievalg til yrkesvalg.. prøver finne meg til rette i mitt eget liv og kan endelig slå på bongotrommen og skrike ut at jeg virkelig trives.

Fra Januar av bor jeg tvers ovenfor Christina på Lerkendal og kan fritt dekorere og skape mitt nye liv innenfor de tilmålte (riktige) kvadratmeterene. Møblene er kjøpt og jeg gleder meg til å kunne slenge meg ned på senga etter en arbeidsdag, se opp i taket - føle meg hjemme.

Året som har gått huskes etter Tromsø, Sommer og Trondheim. Tromsø står for de store stormene, de høye bølgene som skyldte inn over mitt emosjonelle landskap. (....) Sommeren står for familie, venner, late stunder i skyggen og slutten på min Bergbyskarriere. Høsten for Trondheim, nytenkning og mer selvinnsikt.

Klarer ikke komme med et klart høydepunkt dette året. 2008 blir nok ikke stående som mitt glansår, men året da mye endret seg på godt og vondt.

Nyttårsløfter skrives ned i stjerneskudd inatt. Håper å kunne fortsette slik som nå, og kunne få mer tid til å tenke på menneskene rundt meg.

Så Max Manus igår og tenkte på farmor og farfar. Farmors juleord til meg uttrykkes kanskje best gjennom

Frans av Assisi

Herre gjør meg til redskap for din fred!
La meg bringe kjærlighet der hatet rår.
La meg bringe forlatelse der urett er begått.
La meg skape enighet der uenighet rår.
La meg bringe tro der tviler rår.
La meg bringe sannhet der villfarelse rår.
La meg bringe lys der mørket ruger.
La meg bringe glede der sorg og tyngsel rår!

Å Mester!
La meg ikke søke så meget å bli trøstet som å trøste.
Ikke så meget å bli forstått som å forstå.
Ikke så meget å bli elsket som å elske!
For det er gjennom at man gir at man får.
Det er ved å glemme seg selv at man finner seg selv.
Det er ved å tilgi andre at man selv får tilgivelse!
Det er ved å dø at man oppstår til det evige liv!
Amen.

Jul...

Så ble det ingen juleblogg den 1.juledagen. Julefreden sank heller over sinnet og sløvet alle hjernecellene denne dagen.

Julen 08 har gått unna fortere enn jeg kan huske. Vender snuten min mot Trondheim og flytting..

Farmor ymtet frampå at jeg burde studere menneskets selvopptatthet i mine framtidige år som psykologistudent. "Pussig" tenkte jeg i det jeg kom på at jeg nettopp hadde fått en bok om nettopp dette til jul.

Selvopptatthet.

Sant det..at verden snurrer rundt vår egen akse, men det har kanskje gått i glemmeboken at det er menneskene rundt som får aksen til å snurre

Jul

Det er 24.12. Søker julestemningen og håper på at den kommer med deilig er jorden i femtiden. Tilværelsen snus på hodet ved fri, og jeg merker at jeg slettes ikke har tid til å sette meg ned foran pc'n for å skrive..

Ønsker alle en fin jul! Juleblogg kommer imorgen..

om jeg har tid :)

"Mitt hjerte alltid vanker" surrer rundt i hodet mens jeg surrer rundt i leiligheten. Det er altfor kort tid til jeg skal stå opp og vende snuten mot Skien.

Det er jul

Sarasomhet.

Dagene går i Saras boble. Av og til har hun enormt med tid. Hun strekker beina eksta godt før hun bestemmer seg for å stå opp. Julegaver? Ja, det er jaggu meg en ting å bruke dagen på, tenker hun før hun starter dagen.

Andre dager står hun opp til arbeid klokka seks. Underviser i spansk, og blir like forundret over å bli kalt lærer hver gang. Etter ekstra vikartimer bærer det rett mot Big Horn Steak House hvor hun lager herlig entrecote, inderfilet eller laks..eller..det gjesten måtte ønske før hun vasker ned kjøkkenet og kjenner at beina trenger hvile. Så bærer det ut i en ny dag med ny runde med skole og jobb.

Jeg lever i min egen lille boble og svever gjennom hverdagen problemfritt. Det eneste som kjennes er tankene rundt hverdagen jeg lever. Jeg blir aldri fornøyd med det jeg har her og nå. Sara vil opp og fram! ¨

Denne høsten har vært betydningsfull og givende iform av ny erfaring med yrker jeg aldri kunne tenkt meg. Å lære bort er givende. Å lage mat og få ros for prestasjon er også stas, men jeg mangler det lille ekstra som gir meg de opp og nedturene jeg trenger for å føle at jeg lever.

Jeg tror jeg triller terningen..

7.12

ex.facglede.juleglede.nyttårshåp.nyttårsforsett.tromsøglede.snø.mersnø.solid.frostrøyk.nordlys.besøk.kollokvierom.spansk. psy1001.valentinesday. Bergenstur.Cubaturmedmamma.nyttmot.midnattssol.eksamensglede.nytthåp.sommer.familie.venner.familie.pils.jobbing.bestmmelse.trondheim. bryllup.flytting.lærer.bighornsteakhouse.motgang.mamma.medgang.venner.argentina.nyevenner.eksamen.glede.

Mitt 21. leveår kan oppsummeres i nytenkning og forandring.


Det er ganske mange som ikke helt klarer følge med på hvor jeg er, hvor jeg skal og hvor jeg har vært. Det er ganske forståelig igrunn. Mitt håp for neste år er at jeg sitter i samme sofa og skriver om bursdag i trondheim. Jeg har blitt glad i byen og håper jeg kan fortsette å være her nær venner og familie. Ingen lengre utenlandsopphold på lista for neste år folkens!

Idag disker jeg opp med Coq au vin og håper den blir like god som mammas <3

5.12

Snøen daler ned over Trondheim city. Klokka nærmer seg ett om natten. Det begynner gå mot dag, den 5. desember.

Jeg kjenner jeg lengter hjem etter fred og ro. Gleder meg til å synge i koret på juleaften (aller helst bare lytte til diskanten av deilig er jorden). Gleder meg til å vase rundt, pynte til jul og rett og slett tilbringe litt tid med mine aller nærmeste.

5. desember. Dagen før finlands nasjonaldag. to dager før jeg og min livmorskompis fyller år. Har tenkt til å diske opp med Coq au vin, men er redd for at den ikke bli like god som jeg får servert i casaen hjemme. Dagen jeg har forlatt har vært en skikkelig "ja" dag. Medgang fra klokka åtte til tolv på natta. Flinke elever, nok søvn mellom øktene og en skikkelig bra dag på kjøkkenet på BHSH. Innimellom merker jeg hvordan skuldrene har senket seg til normal høyde og pulsen hviler på normalt nivå. "Så dette er hvordan jeg normalt sett burde ha det sier du?"

Glem det, en heltisk hverdag er på mange måter det som gjør meg til Sara. Iallfall nå om dagen.


God natt!

Sånn på morrakvisten

Har satt på en cellokonsert av Vivaldi på morrakvisten. Kunne ikke brydd meg mindre om hva enkelte mener om musikksmaken. It's soothing. Min hemmelighet for effektivitet er å ha en god sang på huet når det stresser som verst, det roer ned hjernen.


Den herlige frokosten min bestående av is og egg utgjør min start på dagen her i den rotete leiligheten. Evig glad for at det bare er jeg som er vitne til kaoset som befinner seg utenfor hodet mitt, men inne i leiligheten. Bedre med rot i leiligheten enn i hodet, mener nå jeg.

Tar på meg mange timer som kokk og lærer, og ser for hvert minutt at dess mer jeg jobber, jo nærmere kommer jeg min egen drøm... langt vekk fra kjøkken og klasserom tilværelsen. Jeg finner megselv i det jeg ikke trives med.

Elimineringsmetoden..

Skal begynne distansere meg fra jobb og heller fokusere på all fritiden jeg får de neste ukene.. de små timene med ekstra søvn og ..tid til.. det jeg vil! (det mens alle dere der ute leser til eksamen)

Nå skal jeg flippe biff..

men først.. 15 min med sol.. 2 min til med musikk..

så kan dagen begynne!

So.. then what?

Livet er et mysterium.

I 48 timer har jeg hatt muligheten til å kaste meg på bølgen av lykkerus over vel overstått. Likevel reiste jeg opp til Hoeggen hentet spanskprøvene, vasket leiligheten.. bakte rundtsykker og dro på trening.

Det kjennes ikke på kroppen. Byrden er lettet, men forventningene som svirret rundt meg posteksamen ga bare et utslag av "hva var det jeg sa" da eksamen var ferdig. Dette skulle jeg klare, og jeg klarte det.

Framfor meg står noen rolige dager med jobbing og planlegging fram mot jul. Jeg ser fram til å tilbringe jula med familie og venner. Seks hele dager..

Det er ingenting!

Verden for mine føtter!

09.55 kunne jeg senke skuldrene og la sensorene rynke på nesa i det jeg fyker ut av eksamenslokalet. Flyet ventet på meg på Langnes flyplass. Resultatet ble gitt kjapt.

Jeg klarte det.

Here I am...

Hverdagen har satt opp farta til 90 fot/sekundet -lik nerveimpulsens hastighet. Alt gikk bra inntil jeg traff en sving og skrenset.

Kom meg opp helskinnet og er klar til å sette opp farten ytterlige til eksamen, med noen få skrammer. Jeg skal krysse målstreken.

Det handlet om for mye last. Hodet fylt til randen med tanker om prestasjon og mestring. Lite tenkte jeg på den lille pausen kroppen trenger,- ikke timen fora tv'n, men total avkobling og lufting av tanker. Jeg klarer jobb og studier og trives med alle tre tingene.. men å mestre alle andre problemer som måtte dukke opp kan føre til systemkræsj. Kommentarer kan føre til de verste utfall og emosjonelle opprør som vanligvis ville blitt tatt med en klype salt..
Utfall; Jeg sovnet, og klarte såvidt stå opp.

Jeg vet det er mange i min situasjon. Jeg har vært der før, og vet at det skal et girskifte i det mentale for å fortsette.

høsten er mørk og litt tung, men snart kommer julen, og plutselig går vi mot lysere tider igjen!

24.11
24.11
24.11

Da er det over og ut med psykologiens historie.

Siste innspurt..

Tiden leker med meg om dagen. Catch me if you can. Jeg tror jeg ikke trenger søvn og reser gjennom dagene. Fyller de med Big Horn og skolejobbing. Skolejobbing; spansk og eksamenslesing. Det gikk bra helt til jeg omtrent ikke klarte stå opp. Jeg trenger visst søvn likevel.

Jeg skal innrømme at jeg av og til kan tro at jeg er et overmenneske som mestrer det meste, men dengang ei. Å innse mine begrensninger har kommet inn på min dagsorden, og jeg merker at begeret begynner å flyte litt over. 25. november. Da begynner mitt nye liv. Eksamen ferdig, og jeg kan konsentrere meg om biffen, og om elevene mine. Mest av alt kan jeg konsentrere meg om megselv og de jeg bryr meg om.

Å reise til Argentina ga meg mersmak for reising, på en side, og på en annen side ikke. Jeg er litt lei av å kun tenke på ha det bra her og nå.. jeg begynner å tenke litt på framtiden. Jeg har tid, men har lyst til å sette fart på studiene. Er ikke så sulten på biff...

Arbeidslivet er hardt om dagen. Store omveltninger, mye press og mas. Mest av alt har jeg vært redd for å få sparken- få vite at jeg ikke duger. Er en muldvarp som har gitt meg beskjed om at jeg når som helst kan få sparken, men jeg har endelig fått beskjed om at jeg duger. Det hjelper.


Å ikke duge er min største frykt, men igjen..ved å innse mine svakheter og være ydmyk..så har jeg klart å lande på begge beina. Gi meg litt mer tid, og jeg kan vise hva jeg kan..

De neste 20 dagene kommer til å bli et hardkjør uten sidestykke, men jeg er klar! Etter det skal jeg senke tempoet betraktelig..få tid til å tenke..

Idag skal jeg kose meg med vin og godt selskap før jeg starter kjøret. Jeg, mitt vinglass og gode venner er det som skal gjøre kvelden topp! Savner Skien i rykk og napp.. fordi jeg assosierer det med ro og hvile. Jeg kommer hjem snart!

Iguazu

Har kommet fram til Iguazu med alt hell og uhell etter oss.Vaeret er ikke helt pa topp og de siste hostellene ikke helt de gode standardene slik som i vakre Buenos Aires. For Buenos Aires er vakker! Kan tenke meg a bo der for en stund, bare jeg blir vant med Castellano.. (alle sjjj lydene deres..)

Har tatt turen innom Mendoza, noe som skuffet mer enn gledet. Det var veldig hypet opp iforhold til hvor fin byen egentlig var, men vi fikk med oss god mat og vinsmaking! I like! Sa nar jeg kommer hjem blir det ost og vinkveld hos meg forhapèntligvis..

Imorgen baerer det ut til Iguazu falls og jeg haper stemningen i leiren er bedre og humoeret pa topp. Naa skal det nevnes at jeg stortsett har vaert happyhappy hele veien :)

Jeg trives on the road, og gruer meg til aa legge reisefoten paa hylla!

Snart hjemme igjen...

La vida en Buenos Aires

Etter aa ha reket gatelangs med Grace i Buenos Aires har vi endelig bestemt oss for en plan. Vi vil til vindistriket Mendoza og til Iguazu Falls. Om vi hadde hatt noen mndr ville vi ha reist til Tierra del Fuego (altsà helt soer.) og reist nordover til ..ja..til vi ikke orka mer.

Treffer utrolig mange mennesker paa hostellet som reiser rundt, og jeg maa si det ville vaert storartet om jeg kunne faa muligheten til aa reise rundt i soeramerika uten maal og mening. Har hele livet foran meg, har jeg ikke?

Saa langt er Buenos Aires alt jeg har forventet og litt til. Har faatt smaken paa livet her og ikke minst verdens beste is..ingen over ingen vedsiden av; Freddo. Det kjennes trygt aa gaa her, og det har ikke vaert en situasjon hvor pulsen har oekt pga frykt. Todo està bien! Vel..pulsen oekte faktisk paa kirkegaarden der Eva Peron ligger, men det fordi den ser ut som en spoekelsesby. Bilder kommer senere.


Hasta luego !

Then I´m there

Reisen gikk lettere enn jeg trodde, men denne gangen var nok litt mindre tankefull enn ellers. Det gjaldt aa holde ut barneskrik og en stinkende gammel mann i sidesetet.

Foerste inntrykk av Buenos Aires er knall. Hostellet er supert! De hadde stelt istand en stor parilla da jeg kom..men det var ikke plass til meg..saa jeg maatte se paa at de kosa seg med kjoett og salat..aaaahhw..

Skal sjekke ut byen idag..

On my way to Buenos Aires

Føler på mange måter at reisen allerede har begynt. Pulsen er litt raskere enn normalt. Tankene surrer rundt pakking og det å komme seg igang- i tide. Bak meg ligger en enormt lang arbeidshelg med blod, svette og,- nei ikke tårer. Noen 30 timer på 3 dager er mye for en arbeidsjente som meg, men jeg kommer meg opp på beina igjen med litt vondt i halsen og ryggen.

Har ikke kontroll på det jeg skal begi meg ut på, men det er halve opplevelsen. Bare dra avgårde. Legge biffen og prøver på hylla.. og


nyte livet!

Nettløs

Har vært uten nett i snart to uker tenker jeg, og jeg merker hvor nettløs jeg blir. Vanskeligere å holde kontakt innimellom mine arbeidsøkter, og bloggskriving blir det så og si nesten ikke noe av.

Høsten har falt over Trondheim city. Det har blitt kaldere, og mørket holder meg med selskap på vei hjem fra jobb. Det er tyngre å stå opp, og lett å legge seg litt for tidlig.

Falt i spontangryta forrige uke- tur til Tromsø! Var allerede blitt litt lei av den evige bekyrmingen om hvordan ting skal gå, hverdag og livet genrelt. Fasiten var en spontantur til tromsø for å besøke institutet for psykologi...og.. nei..først og fremst mis amigos pa lla! Fikk "deltatt" i et obligatorisk forsøk, og tilbragt to hyggelige dager med venner.

Å gjøre sånne ting forstyrrer lommeboka men hodet får tid til å tenke over hvor viktig det er å stoppe opp litt en gang i mellom. Den store pausa kommer om to uker da jeg legger ut på reise til Buenos Aires. Merker ikke at jeg gleder meg helt ennå, men det kommer vel.

Imens får jeg steke biffen fra rå til gjennomstekt. Fundere over hva jeg gjør på en slik plass mens jeg tilbereder de hvitløksgratinerte potetene.

Høsten er tid for tanke, og ettertanke.

Oh The Soul and its ideas

Be willing to have it so. Acceptance of what has happened is the first step to overcoming the consequences of any misfortune. (W. James)

Orkanen IKE herjer på Cuba. Langt borte, but yet so close. Jeg kan ikke gjøre så mye fra eller til annet enn å ofre øya en medlidende tanke.

Jeg stortrives her jeg sitter på NTNU i min egne trygge lille lagune (arbeidscelle). Borte vekk fra mas, tanker om jobb og penger. Det er "En Psykologihistorie" som skal fenge meg resten av dagen, og fylle ut de sorte hullene etter fjorårets eksamen.

Det er kjedelig...

Men det kan ikke ta fra meg motivasjonen om å gjøre det bra. Tiden hopper framover i store byks og jeg kjenner presset litt i mellomgulvet. Det er mye jeg skal vil burde ha gjort, men som jeg rett og slett ikke ha orket. Søndagen lå jeg rett ut med tidenes hodepine, og en lang uuke i senga virket fristende.. but not for long.. Et stressa sinn trenger orden, system og vissthet om framgang.

Derfor sitter jeg nå her på NTNU med Fechners lov, Webers topunktterskel..og enda kjedeligere.. hvorfor begrepet sjel er et "ikkeemne" i psykologi.

Heia motivasjon. Fram med tegneblokka..noe kreativt må til for å friske opp hukommelsen!

God uke til alle!

(fortsatt ikke misunnelig på Maria som er ute på tur... liker å flippe biff jeg.. :)

Night Skies

Et pust i bakken. Jeg må erkjenne at formen ikke er på topp. Bihulene hyler, nesa er tett og øynene forteller meg at de har vondt- what to do?

Her ligger jeg mer eller mindre utstrakt på sofaen i mitt nye liv og ser på God Morgen Norge. Jeg orker ikke tanken på flere motbakker, men heldigvis har livet mitt begynt å gi meg litt slak mark. Jeg har funnet meg tilrette. Jeg har erkjent min økonomiske fiasko, men ser en lysere framtid med litt mer enn minus trehundre kroner på kontoen.

Å begynne på nytt har sin pris.

Det tar litt guts å flytte på seg, begynne på nytt og framofor alt gjøre ting man aldri har gjort før. Jeg har kastet meg ut i det store havet, og det gjenstår om jeg kommer meg oppå land igjen. Jeg skimter stranda og en ukjent øy.

Min bekymring for å leve et rutineliv har avtatt igjen. Jeg gjør jo så mye rart med livet mitt nå om dagen, og jeg stortrives! I løpet av to uker har jeg vært med på en følelsesmessig berg og dalbane med tanke på mestring av oppgaver. Jeg trodde ikke jeg skulle mestre å lage 40 forskjellige retter, men også dét har jeg klart. Å holde elever i sjakk er lettere enn jeg trodde, og det gir meg litt styrke å se at jeg klarer håndtere nye ting.

I mellomtiden har jeg kanskje ikke vært flink nok til å ta vare på venner og familie rundt meg, men superSara viser også sine svakere sider når det stormer som verst. Jeg distanserer meg fra alt som kan bety problemer. Jeg har også tatt avstand fra å tenke meg om, men alt dette kommer tilbake når det stilner og jeg ser stranda foran meg.

Tenkingen har kommet tilbake disse sykedagene mine. Jeg har ikke krefter til mye fysisk aktivitet vedsiden av jobbing. (prøv selv med..hva det nå enn jeg kan bli diagnostisert med..(bihulebetennelse?) Vel.. tankene mine har rettet seg mye mot de som er rundt meg og på fortid og framtid. Det er mange rundt meg som kunne trengt en ekstra klem, en oppmuntring og mange smil...

men det er også et spark til alle som ikke bruker tiden på å ofre litt tid til oppmerksomhet rettet mot venner og familie.. har vi blitt for opptatte av det som er innen en radius av 1,5 meter? ..Jeg skal bli flinkere til å se litt mer enn det jeg vil se, om du også gjør det.

Når jeg tenker meg om kan jeg telle på minst to hender antall venner som gir alt av segselv og som fortjener en turbulentfri høst. Solskinn i vente uten nedbør.

Ukens nyhet er at jeg fikk tildelt det ærefulle oppdraget om å være forlover for søsteren min sammen med Christina. Utdrikningslag skal arrangeres, oppdatering om plikter skal leses..

Jeg tar på meg oppdraget og kunne ikke vært stoltere av å bli tildelt denne tillitsærklæringen!

God uke til alle!

P.S har forgjeves prøvd å få tak i tlfnr. Jeg har klart å miste min kjære mobil og trenger mobiltlfnr..så send meg en mld om du ønsker kontakt med meg.

Trondheim- in bits and pieces..

Våte øyne forlot Big Horn etter stengetid. Pulsen hadde vært på topp hele kvelden, hodet mer eller mindre kaldt. Blodsukkeret forsvant ut av kroppen etter som timene gikk. Jeg ble sliten.

Det er hardt å skulle begynne i ny jobb. Jeg har begynt i to. Forskjellene mellom jobbene er som sol og måne. Nei, nå vil jeg faktisk ikke ta fra månen det skinnet den fortjener.. forskjellene mellom jobbene er som en svett brunostskive sammenliknet med coq au vin..

Forskjellene ligger ikke i arbeidsintensitet. Jeg er vant til å jobbe hardt, men tilbakemeldinger og støtteapparatet som jeg har trengt for å få ordentlig opplæring og oppfølging har ikke vært tilstede i den grad jeg forventet det.

"Det her gikk bra, du klarer det bra". En setning og livet går videre sin vante gang. Å føle seg inferior er noe av det verste jeg vet. Å bli satt på plass av indirekte krasse kommentarer og blikk, er noe jeg forakter når jeg gjør mitt aller beste. Jeg gir stedet tid..og håper på at de bare er i en stressboble som forsvinner.. om ikke..så forsvinner jeg også..

Å være lærer er noe jeg tror jeg kommer til å trives med dette året. Kreative løsninger for spansklæring er noe jeg synes er artig å sysle med. Innspill har blitt godt tatt imot.. og jeg føler meg faktisk som en kollega der på lik linje med alle andre. Heia Hoeggen.

En fridag venter meg imorgen. Pensumbøkene skal fram. Jeg gleder meg til å kunne stupe inn i velkjent stoff og tenke at jeg faktisk duger til noe. I DO.

Helga nærmer seg, uten at jeg helt gleder meg til Søndag. La hviledagen være hellig... Sa Sara og gikk inn døra på Big Horn..

God HELG!

Trondheim

La vida es..

como la vida es..

Har fått satt meg ved min nymonterte pult på mitt nydekorerte soverom. Det har tatt mange svette timer å få satt sammen møblene, men tålmodighetene har vært tilstede hele veien.

Jeg er fortsatt underveis...

Om to uker har nok livet fått satt seg i kroppen.

Har begynt som spansklærer på Hoeggen skole. Det slo meg da jeg satt på lærerværelset på planleggingsdagen at- the table has changed. Sentado en la mesa redonda...

Yet another chapter..

Jeg blar over til neste kapittel og ser at sidene er blanke. Disposisjonen er klar, men jeg står fritt til å endre på disposisjonen som jeg vil.

Jeg er i Tromsø. Føler meg nesten som en forfatter her jeg sitter med Sigaren i handa. (Liten tradisjon med å si hade med en sigar, nothing more or less). Hva sier jeg farvel til nå? Jeg vinker hadebra til fjorårets oppturer og nedturer. I det fjerne har jeg vinket farvel til en arbeidsplass. På mange måter er det først nå jeg legger gravsteinen på fjorårets Cubarør. (Om jeg drar tilbake er en annen sak..) Det er ingenting i Trondheim som minner meg om noe som helst.. Ingenting som hindrer meg i å skape en ny Sara. Klart jeg kan bli lærerSara om jeg vil..

om jeg vil..

Det kan bli en utfordring..

Vel det gidder jeg ikke diskutere just yet.

Jeg har fått det kastet i trynet mitt en del ganger .. et lite stykke fakta som ikke kan benektes..

Jeg knytter meg lett. Kanskje for lett? Jeg vinket farvel til Bergbys, til leende ansikter som sa på gjensyn. Jeg tok farvel med kompiser i Tromsø som sier vi sees. Tidligere har jeg hørt; vi sees neste år Sara. I Cienfuegos på Cuba..

Vel. Av og til bestemmer jeg meg. Bestemmer meg for å kutte båndene og gå videre. Jeg er fullt kapabel, men alt i mitt tempo. Det er ikke no galt i å knytte bånd, bli tilknytta og glad i mennesker og steder. Det skaper verdier og legger seg som et varmt emosjonelt teppe rundt meg. Jeg merker at teppet av og til blir for varmt og for kvelende. Det er lett å utnytte trofaste mennesker. Jeg har tendensen til å bli blind og godta folk som de er. Ser sjeldent svakhetene ved vennskap og andre bånd som jeg knytter. Inntil jeg er midt i røret og vil komme meg ut. Jeg klarer heldigvis si ifra om det går altfor langt.

På vei til Tromsø havnet jeg i en litt ondsinnet tankeboble der jeg gikk til angrep på illusjonene som jeg frivillig har latt meg ta en del av. Illusjoner må eksistere for i det hele tatt klare holde ut og ikke bli deprimert... men gradvis så har noen av disse illusjonene slått sprekker og jeg ser what a fool I am. Nothing too serious, det ville jeg aldri tatt opp her.. Det går ut på fasader som sprekker. Har lagt merke til svakheter ved mennesker jeg lenge har sett opp til. Det perfekte mennesket eksisterer ikke. Kom på at det ikke var så halvgærnt at ingen er så sykt mye bedre enn andre. Jeg er visst ikke så halvgærn som person likevel. Den ondsinnede illusjonen ble positiv. Prøver å skape litt positive bobler av og til.. Blåse litt optimisme inn i livet mitt. Skite langt i om ipoden min rakner, venner svikter og at magen prøver gi meg tidenes reisemage...

Å blåse optimisme inn i hverdagen vil kunne bety å konfrontere det som ikke er helt bra. Det som er veldig dårlig, og det som verker innerst inne som en ondartet svulst. Jeg er forbaska heldig om dagen.. Mine problemer er så håpløst trivielle at.. nei klarer ikke sette ord på det. Likevel. De finnes og må godtas... confrontation.

Å blåse optimisme inn i hverdagen vil også bety å kunne klare sette seg et mål om at finner ut av hva som gjør en glad, og faktisk sette en plan til livs.. Om det så måtte bety å flytte fra Tromsø. Hoppe av psykologi, bli profesjonell bokser på Cuba og leve i sus og dus.. (må nevne at det ikke er en del av min plan)

Vel.. nok Sarapsykologi for idag.. kan virke håpløst og rett fra "boka" alt jeg sier.. men det er færre som tenker over hva de driver med enn hva du skulle tro....

... innså jeg etter en sommer i Skien..

There she goes..

Med hodet i sanden nekter jeg for at det finnes noe verre enn pakking. Den evige organiseringen av klær og papirer som burde bli med på ferden nordover. Den neste uka virker som et langt mareritt.

Det gjelder å kaste seg i det. Hodet først!

Har endelig tatt farvel med Bergbys Myren. En fornektelse av min oppsigelse har satt seg som et fettlag over alle flater. Jeg skal faktisk ikke komme tilbake-noengang. En naturlig slutt på en lang karriere bak kassa.

Det har vært sommerens mest hjernedøde aktivitet, og jeg merker jeg er sulten på litt flere erfaringer og utfordringer. Utfordringen denne sommeren har vært å aktivisere folk, og det tar krefter, og de små grå har lurt på hva i alle dager som foregår under topplokket på mange av flipperne...problemene er ute av mine hender, negllakken lagt på for første gang på mange mange år og motet på plass. Jeg er klar for et nytt liv i Trondheim koste hva det koste vil.

Først skal jeg til Oslo og besøke hjertekjære venner som jeg ikke har sett på lenge. Gleder meg som en liten unge med en 20 kroning i handa!

Hei! Værsågod!

Jeg skal ha...den største Big Mac'n dere har.

Ja, ok En stor Big meny tenker du på?

Nei, Big Mac.

*slår inn stor Big Meny enda jeg vet Heaven likner mer*

Drikke?

Ja.

Ja hva vil du ha å drikke?

Cola selvfølgelig.

ok.

Var det det hele?

NEI!

ja..?

Så skal jeg ha en chicken mac nuggets.

Skal det være meny?

Nei.

ok. Seks eller ni biter?

åtte.

Vi har dessverre bare valget mellom seks og ni.

Ta ni da. Så skal jeg ha en stor pommes frites..en stor milkshake.

Ja, det er en meny det da.. Sjokolade, Jordbær eller vanilje milkshake?

Banan.

Det har vi dessverre ikke.

Nei da vil jeg ikke ha.

*slå ut meny* *slå inn separat*

Var det det hele?

NEI!..så skal jeg ha fire barnemenyer.

Hva vil du ha å drikke?

milkshake.

Hva slags milkshake?

*i bakgrunn; ungææær? hva slags shake ska dere ha?*

Jordbær, nei banan. Nei det har de visst ikke..! ..sjokolade..! Nei da vil jeg og ha jordbær.....*

jordbærshake.

Var det det hele?

Nei.. så skal jeg ha fire cheese, åtte betær te.., fire store pommes.. "berné". Har dere biffsnadder?

Nei beklager, vi har indrefilet hvis du vil ha. Vi har seks eller ni biter.

ta en biff da....og ni betær

Ønsker du no mer?

NEI.. ekke det nok?

Det blir xxx kr. Bare kjør fram.

*framme*

Ja det var *oppsummering*

Vi ska betale hver for oss.

oook..

Hva slags dipsaus vil du ha?

Swiiitn sour..

Beklaager vi har akkurat gått tom for den..

"nei..herregud..da vil jeg ikke ha no.."

Hade!

*sukk*

:)

I'm retiring..

Det nærmer seg slutten på min tid på Bergbys. Hjertet føles lettere etter den beslutningen av at jeg ikke kan kaste bort flere sommerkvelder og netter flippende burgere og lengte etter fri. En time blir fort 10 som igjen blir 100. Arbeidsinnsatsen denne sommeren er ikke forgjeves- Argentina ligger i horisonten, bare lønninga kommer inn på kontoen.

Jeg nærmer meg et veiskille der jeg ikke kan falle tilbake i sikkerhetsnettet. (nettet har jeg vel uansett, men jeg akter ikke bruke det). Jeg skal begi meg ut på det jeg er dårligst til; taking risks. Må jeg, så må jeg for å komme meg opp og framover.

Sommeren 2008 kan oppsummeres i to ord: Sveits og Himalaya. Himalaya ja.. klatring i Himalayaparken i Skien. Det var banebrytende for min høydeskrekk. Ta sjansen, måtte klatre oppover og se frykten i øyet. Svevende høyt over Skien balanserte jeg og klarte komme meg igjennom to løyper uten fall. (høyt og høyt..) Arbeidstimene blir fort glemt, og det har det vært mange av.. (glemte nevne Sandefjord,- men der var det ærlig talt bare menneskene som var det helt store ;) )

Nå skal det nevnes at familietiden i Skien har vært av ypperste klasse. Grilling og rolige kvelder på mammas fine terrasse.. men utover de grensene der har Skien skuffet meg stort. Lite mennesker ute, få "la oss ha det artig" initiativ og generelt, skuffende.

Tiden jeg skulle bruke på å lese, ligge i hengekøya og gynge til Ingrid Olava har forsvunnet ut i lufta uten å videre kunne stadfeste hva jeg har gjort vedsiden av jobbing....

Taking time er noe jeg skal få inn i timeplanen min..


På bloggfronten har jeg vært utrolig lat, har hatt ideer men latt de være- alt kan ikke skrives om og ønsket om å blogge har vært større enn hva jeg kunne ha bidratt med innholdsmessig..

Alt i alt gleder jeg meg til fremtiden. Jeg gleder meg til neste år er ferdig. Hopper langt fram sier du? Jeg har igrunn ikke lyst til å jobbe, jeg har lyst til å studere psykologi og få litt mer innsikt i det jeg er interessert i.. den tiden kommer, og jeg skal ta en gang om gangen.. i løpet av høsten skal jeg pugge psykologiens historie fra Aristoteles til nåtidens danske, finske og norske psykologer... samt metoder.. psykolgiens kjedeligste fag etter å ha lest det hele en gang før..

Det var litt oppsummering fra min sommer så langt.. terningkast 4 :)

Kapitler har blitt skrevet ferdige og nye har blitt påbegynt... Gleder meg til å reise til Tromsø for å si farvel for en liten stund. Jeg kommer tilbake. Ella que vuelve.

Kommer sterkere tilbake! Adiós

El tiempo pasa y la vida continua..

Det ene og det andre faller sammen og blir ødelagt om dagen. Pc'n min liker meg ikke lenger,kameraet har tatt kvelden, lommeboka gjemt seg i bilen til mamma og en eim av katteurin har satt seg fast i neseborene. Jeg har musikken,men høytalerne er sprengt, og kossen ødelagt.

Jeg kjenner ikke et gram av irritasjon. Det er livet tenker jeg mens jeg kikker framover i tid. Hele fjorårets frustrasjoner er som forduftet til følelsen av -ingenting. Når skjedde dette? I ly av tiden gror vel alle sår uten den store mentale bearbeidelsen. Det er en utrolig lykkefølelse jeg sitter her med... Jeg vet jeg skal rydde og på arbeid. Det gjør ingenting! Er litt kvalm, men det gjør heller veldig lite. Har lyst til å bevare denne følelsen i all evighet!

Sommerferieplanene nærmer seg med stormskritt. Jeg gleder meg til å se Montreux igjen, til å høre på kubjellene i det fjerne, kanskje til og med uheldigvis tråkke i en kuruke. Kan ikke gjøre mer eller mindre enn å ta ting som de kommer, leve livet etter alle kunstens regler. Ta en kald pils i sola foran hytta med venner av klasse A.. skue utover fjellene..ikke tenke særlig.. just be.

Herlig!!


GOD SOMMER!

Ingrid Olava;


It'syour smile it’s your sigh when I turn and just leave you there Please, don’t say you adore me I’m already too aware So, I’m off to keep my distance My minute of control Is this love, is this love, is this love Are we getting old? And I’m so scared nothing seems to lack Still I won’t go back to love To love I won’t go back to love Frustrated I feel it’d tremble beneath your skin I’ve grown tired of the fire, the desire I’m always drowning in So I’m off to keep my distance My minute of control Is this love, is this love, is this love Are we getting old? And I’m so scared nothing seems to lack Still I won’t go back to love To love I won’t go back to love Ooooooo Ooooooo Is this love, is this love, is this love that I’m drowning in Is this love, is this love, is desire my biggest sin So I’m off to keep my distance You gotta help me lose control Is this love, is this love, is this love Are we getting old? And I’m so scared nothing seems to lack Still I won’t go back to love To love I won’t go back to love To love I can’t go back to love No

Be not afraid of life. Believe that life is worth living and your belief will help create the fact.”

- William James

Futurama

Det er deilig å våkne opp med en rolig og fin sang "på hodet". Våkne litt for tidlig. 2 timer til jobb- og Ingrid Olava i bakgrunnen.

Det er faktisk litt slitsomt å være i mellomfasen. Må innrømme at jeg er redd for å ikke følge magefølelsen og ta skikkelig feil. (Igjen?) Vel, hva er vel livet uten risks? Jeg aner ikke hva som venter meg i Trondheim, og om jeg kommer til å trives. Uansett. Det er bare ett år. Alt kan skje. Det meste skjer i løpet av minutter uansett,- så hvorfor ikke..

Det kan virke som jeg er en jente som tar mange risks her i livet. Nja- de største tar jeg ikke. Det er litt for skummelt. Jeg kunne helt sikkert prestert å gå til Afrika. Det hadde vært lettere enn å ta risks der den følelsesmessige fallhøyden er stor... One time too much..

Vel- egentlig skulle jeg bare ønske en god søndag til alle. :) Skru på Ingrid Olava

adiós

            Daylight

To my surprise, and my delight
I saw sunrise, I saw sunlight
I am nothing in the dark
And the clouds burst to show daylight

Ooh and the sun will shine
Yeah on this heart of mine
Ooh and I realise
Who cannot live without
Ooh come apart without
It

On a hill top, on a sky-rise
Like a first born child
On a full day, and a full flight
Defeat darkness, breaking daylight

Ooh and the sun will shine
Yeah on this heart of mine
Ooh and I realise
Who cannot live without
Ooh come apart without
Daylight

Slowly breaking through a daylight



Jeg sier farvel til livet i Tromsø. Fantastisk natur og flotte, kan si fantastiske mennesker! Når jeg ser meg tilbake ser jeg et bra år, med mange opp og nedturer. Teller jeg opp og nedturer vil jeg kanskje si at jeg ikke fant likevekt. Det var flere dager det var vanskelig å stå opp, enn dager jeg spratt opp og gledet meg over hverdagen. Jeg er helt sikker på at neste år ville blitt annerledes og at det hadde vært lettere. Likevel. Jeg har gitt altfor mye en 2. sjanse, men nå er det nok.  Kan egentlig påstå at hele året har vært bygget på 2. sjansen. Noe mer vellykket enn annet.

Man sier aldri hadebra i etablerte vennskapsforhold. Det gjør det lettere å reise. De beste vennene jeg har ser jeg bare noen ganger i året. Slik håper jeg det blir med vennene i Tromsø også. Hvis ikke, så var det ikke vennskap å bygge på uansett. 

Jeg ble nesten forelska i Tromsø første dagen jeg satte fot der. Det var noe magisk med naturen der, de grønne trærna, de store fjella og den lille øya. Jeg burde tatt hintet om at det kom til å bli litt tøft første kvelden jeg satt inne på psykiatrisk (ikke som pasient). Gule lyse vegger, sterilt, trangt og øde. Det er på en måte slik hele semesteret har vært. Mangfoldet stort, men byen liten. Kontraster fra lys til mørke mentalt og fysisk. Jeg trenger den balansen jeg har snakket om hele veien.

Likevel, jeg kommer til å savne Tromsø.

Så. Planen videre?

Jeg har fått meg leilighet i Trondheim, byen jeg egentlig ikke ville til. Magefølelsen har lurt meg så mange ganger nå, at nå var det påtide å følge noen råd. Skal ikke nekte for at det er råd jeg trenger nå om dagen.

Det mangler en A for at jeg skal komme inn på profesjon. Jeg skal jobbe beinhardt for karakteren mens jeg jobber fulltid. Søker stillinger rundt omkring, og har allerede fått jobbtilbud. Det blir nok spennende.

Det blir en vår uten studier hvis det går som jeg håper det gjør. Drømmen hadde vært å reise, men det er ingen Bergbys jeg kommer til å jobbe på til våren, så jeg regner ikke med at jeg kan ta fri når jeg vil.


Innimellom denne livsplanlegginga etablerer jeg en sum cash jobbende på Bergbys. Det kan virke som den aller letteste sommerjobben for meg, med den fartstiden jeg har hatt der. På mange måter er det det, men som alltid er det en utfordring å jobbe med medarbeidere som er under 20 år. Jobb for meg er rutiner og samarbeidsvilje. For andre er det å utnytte ressurser, stå på ikkeeksisterende krav og skape intriger. Det går greit for robotSara, men så deilig det er å jobbe med flinke folk som smiler! Jeg mistenker å ha blitt lagt for hat for min litt rigide stil, men man blir litt uaffektet av det når man kun jobber som en "ferievikar".

jeg tar det ikke som en selvfølge å tjene masse penger, og jeg setter stor pris på at jeg har et sted jeg kan komme tilbake til og jobbe på slik som jeg har gjort i ett- to år. Kan vel påstå at det er et gjensidig takknemlighetsforhold mellom meg og Bergbys. Win - Win situation. For alle andre;- touché

Vel.. jobben er ikke alt denne sommeren, og jeg gleder meg over å ha litt fri mellom øktene. Bor hjemme hos mamma og storkoser meg med både familie og venner. Life's great these days!

Som Synne Pernille sier; Man skal ikke leve på akkord med segselv. Er du ikke fornøyd med livet, gjør noe med det!

Ikke klag over de mulighetene du ikke tok.

Sommer 08

Sommerferien er et faktum! Karakterene er satt, og en meget, meget glad jente sitter og skriver i bloggen sin. Bachelorstudiet vinker farvel i det jeg skal prøve å komme meg inn på profesjon likevel. Den siste psykologikarakteren åpnet mange dører, og jeg merker det trekker fra alle kanter. Hva skal jeg gjøre?

Jeg mangler en karakter, men det skal gå bra. Reisefoten min rister og sier at jeg må utnytte sjansen til å reise ut før jeg låser meg inn på profesjonsstudiet de neste FEM årene.  Planlegging av livet er så gøy når mulighetene er så mange. Det gjelder bare å ta seg tid, og ta noen sjanser.

Jeg tar meg altfor lite tid. Det skal snu, bare jeg får nok penger i kassa til å kunne utnytte de mulighetene jeg har.

La vida es...

Sommerferiefølelsen har satt seg godt i kroppen og arbeidsrytmen har funnet sin vante plass i kroppen...Pengene triller fortere ut av kontoen enn inn, men det får gå, I don't worry right now. Å jobbe igjen har gitt meg en utrolig følelse av frihet og selvstendighet selvom den også sliter meg litt ut mentalt av og til. Fysisk holder jeg ut :)

Tilbringer noen dager i Oslo og har det fantastisk bra. Var på båttur igår med Gateway, og jeg storkosa meg mer enn jeg har gjort de siste fire ukene tilsammen. Bestemte meg for å bli en ekstra dag i Oslo og leve det gode liv. Skien kan vente, og eksamen kan vente.

Jeg befinner meg i et pausehull, kall det vannhull om du vil. Det er de første dagene jeg har fått tid til å tenke litt over hva jeg vil videre de neste årene. Jeg har lagt opp løpet til et hardkjør, men vet ennå ikke helt hvilken retning hardkjøret tar. Impulstanker dukker opp, men jeg feier alt under teppet inntil d- dagen 13 juni. Det blir spennende å åpne classfronter og få dommen selvom jeg er ganske forberedt på at det blir et bachelorløp i Tromsø. Jeg har et lite håp igjen, som jeg ikke ønsker drepe helt ennå.  Hay esperanza y voy a cuidarla.

God sommer til alle! :)

Adiós Tromsø!

Her sitter jeg på biblioteket der jeg startet året. Da uten et snev av anelse på hva som skulle vente meg. Nå venter jeg bare på at tiden skal gå, baggen skal pakkes og tiden for ombordstigning nærmer seg. En kveld igjen, og jeg er på vei hjem!

Eksamen i spansk gikk lekende lett, selvom jeg vet med megselv at jeg helt sikkert har gjort feil som jeg kunne unngått ved å sitte lenger. Det eneste jeg tenkte på var å bli ferdig, og at det i det store og hele ikke betydde så mye at det ikke gikk helt til topp denne gangen. Vi får se, vi får se!

Selvfølgelig skinner sola siste dagen og prøver å få meg til å ønske at jeg kunne være her litt lenger. Den gang ei, Skien here I come. Dagene i Skien blir vel ikke så idylliske som jeg ser for meg, men med litt mer penger i lomma og litt mer sol på huden så vil neste semester i Tromsø bli litt enklere også.

Nå skal det jo sies at jeg må opp og snakke i 20 min her før jeg er helt ferdig med spansken. Det skal gå bra!

På gjensyn Tromsø!!

kampen mot klokka

Klokka viser at det har gått en halv dag allerede. Jeg sitter og kveler tid med å pugge tankekart til neste eksamen. Det skulle vel vært nødvendig med et hav av tid til å prestere bra på ventende eksamen, men hva skal man gjøre fra eller til?

For å være helt ærlig venter jeg bare på at tiden skal gå. Læreviljen min begynner skrape mot bunnpunktet og jeg sitter foran boka ved tvang. Hodet og kroppen takler ikke helt at sola står på hele døgnet- det er aldri tid for hvile. Det er som om jeg aldri har lagt hodet på puta. I drømmene mine har jeg hoppet i fallskjerm, deltatt på x antall eksamener og gjort meg ferdig med dette semesteret.

Jeg teller dager og timer.

Det er så nært psykologifri! Det er lett å kjenne igjen den følelsen av å gi opp rett før mål- rett før sangen er ferdig i oppoverbakkene. Gå siste meter kan vel ikke skade?
Det er nettopp det det kan. Den siste kneika, den siste pushen kan dytte meg langt fram i energinivå og kunnskapsnivå. Det er iallfall det jeg prøver si til megselv her jeg sitter time etter time og tegner tankekart etter alt fra nevronets oppbygging til freuds forsvarsmekanismer.
Dette året har formet meg som en student, og jeg merker at stemplet som en “flittig student” har tattovert meg midt i panna. Så hvorfor gi opp her på målstreken?

Å få A i kortsvarsoppgaver skal godt gjøres, men å sette meg ned på eksamen å vite at jeg løp til musikken stoppet eller jeg var over målstreken er mer tilgivende enn å vite at “dette kunne jeg egentlig”..

Sola skinner i Tromsø For første gang på noen uker viser gradestokken et tosiffret positivt tall. 10 grader! Det gjør meg ingenting å sitte inne når jeg vet målingen av temperaturen foregår i sola, og ikke skyggen

Om to dager sitter jeg med pennen i handa og skriver for harde livet, og for livet i sør. Jeg drømmer nemlig om å flytte litt nærmere sør igjen…

The state of nothingness

I'm in the state of nothningness where nothing really matters.

Der vil jeg være til eksamen er ferdig og jeg sitter på flyet som skal frakte meg sør.

Likegyldig, nei? Bare skrudd av hele stressystemet for en liten stund. Ingenting galt kan skje.

Sommeren nærmer seg Tromsø også.

Los sentimientos del norte...

Værets påvirkninger


Jeg forteller om været i Tromsø som om livet mitt har falt i grus, med mobbende respons. Mulig det er vanlig med snø i Mai, men at resten av Norge elsker å gni det inn, det var jeg ikke så klar over. I avisene står det med store bokstaver at sommeren har kommet, .. Det jeg ser er gradestokken som viser 0.3 og et vindu som gir meg synsinntrykket av det snør, er det mulig? Det er nok det..

Som fersk Tromsøværing har jeg aldri snakket så mye om været som jeg har gjort i dag. Humøret mitt har aldri svingt med været som her oppe heller.. Er det rart nordmenn snakker om det? Unnskyld, vet ikke helt om jeg skal inkludere søringan, eller jo..det er vi søringer som snakker allermest om været…søringer som har flyttet til nord..



Å holde ut mørket var ikke så ille før vi skjønte hvor godt det var med lys. Det vil si, da vi dro hjem..
Å holde ut den 8 mndr lange vinteren var heller ikke så ille før jeg fikk en smakebit av sommeren, i Bergen..
Å holde ut har blitt et kjennetegn på livstilværelsen her oppe, og man kan kjenne at det tærer på hver lille nervecelle i kroppen..Hold ut Sara, hold ut…

Det jeg glemmer er ¨tenke på hvor fint det er her når det er sol og passe varmt.. I natt ble det ikke mørkt, og slik skal det være helt til jeg kommer tilbake fra syden. (Sør for trondheim)
Men ja, det er noen uker igjen, og jeg merker jeg må gjøre noe med humøret for å holde motet oppe. Ringe hjem eller til familie? I Don’t think so. ( Jeg går i t-skjorte, åh, må klippe grasset….) Jeg tror jeg skal glemme at det eksisterer tid og værforandringer, jeg må glemme at sørnorge eksisterer en liten stund og heller se fram til det som egentlig betyr noe disse ukene; eksamen.
Været i det store og hele betyr ingen verdens ting, det er humøret som er avgjørende. Hvorfor ikke hoppe og sprette rundt i snøen og tenke at det kjennes litt rart at det snør. Det gjør jo egentlig ingen ingen verdens ting, gjør det vel?
Min livsklokke forteller meg at sekundene går… de siste 15 min har jeg brukt på været. Det burde holde fram til… nok er nok.


Å tenke på eksamen er heller ingen stor glede, men det gir langsiktig gevinst. Det er ikke så riktig ille å lese som jeg skal ha det til, bare litt monotont og litt skummelt å tenke på at min skjebne avgjøres på underkant av 10 timer. Stay in Tromsø, or not stay in Tromsø. It’s up to me, and up to the bachelor committee. .. Jeg vurderer flytte sørover om det går riktig bra, men jeg tror ikke folk skjønner helt graden av vanskelighet for å gjøre det godt på denne mcq’n.. 100 kryss - 7 feil. 1000 sider pensum.

Halligan and Marshall;
a) Achromotopsi
b) allesthesia
c) allochiria
d) både b og c

Nei, det sa nok ingen nada…. svaret er d.
Gleder meg til å bli ferdig med kryssene og begi meg på kortsvar uansett hvor lite oversikt jeg har etter denne detaljelesingen. Etter det gjenstår spansk, som skal bli koselig å lese!
Med min Karme diem holdning har jeg bestilt billetter til london for å være med på Cubadager i Rotherthite. Eminencia clasica skal spille og jeg har en god følelse om at jeg havner i mitt rette element de dagene. Videre har jeg tatt en beslutning om å reise på ferie til Argentina med Grace og May i oktober… Om jeg tenker på miljøet? Oi, joda…

Etter eksamensresultatene dukker opp skal jeg også melde meg på utveksling ett eller annet sted, på hvilket som helst kontinent..
DET blir spennende..

Merket tanken på planene varmet føttene mine littegranne, men skjelvingen rev meg ut av tankestrømmen.. tøfler på,

Vinteren har kommet for å bli.

God sommer.




(bildet viser 4 fortsatt blide jenter surviving Tromsø)

Sommer!

Jeg våknet tidlig av at sola varma meg denne morgen. Tok på meg joggeskoene og begynte småjogge til reggaetonrytmer. Kom over heien og løp nedover mot vannet. Synet av hvite Kvaløyfjell i varmen en stille morgen var akkurat det jeg trengte. Ren perfection! Det er ikke ofte man blir bergtatt, men akkurat der og da måtte jeg sette meg ned og skru av ipoden.

Sommeren hadde kommet til Tromsø en tur.

Dagene åler seg sakte framover om dagen. Det har gått fra vinter til sommer på en uke og hjernen min har transformert seg til en myk psykologisvamp som etterhvert kommer til å skrike etter litt vann. Humoren blir tørrere og tørrere...

Men.. humøret er det ikke noe å si på og sommeren er under en måned unna. Humørsvingningene har roet hastighet, så de store oppturene er langt unna, men såleis er også de verste nedturene langt unna også. (Bank i bordet)

Neste reise har blitt fastlått; Argentina i oktober! Jeg må reise før billettene blir dyrere igjen, og før jeg blir forbundet av studentrutinelivet. Det er nå jeg kan reise, opprettholde spansken, som jeg har blitt så mye mer fan av etter å ha studert her oppe. Om jeg reiser aleine? Nei, ikke denne gangen nei. Denne gangen reiser jeg med Grace som jeg ble kjent med på Panamáturen.. :)

det var siste nytt fra min kant igrunn..tenkte det var påtide med et lite stikk av et blogginnlegg... regner med at de trofaste leserne sakte, men sikkert forsvinner i takt med min egen bloggsløvhet.. Det får være så. Kommer sterkere tilbake,

og kanskje med litt mer interessante emner enn det jeg har skrevet om idag :)

Ha en god langhelg!!

Empezar de nuevo
Sin destino y sin tener
Un camino cierto que, me enseñe a no perder la fe
Y escapar de este dolor sin pensar en lo que fue
¿cuanto aguanta un corazón sin el latido de creer?

[estribillo:]
En lo bello en la verdad de la esperanza
De esta sed de amar
En los sentimientos que se quedan
Sueños que perduran
Y busqué y subí y fui preso entre las alas del amor
Sin distancia y sin recuerdos
En las arenas de esta soledad

Presa de un silencio roto
Hijos del amanecer
Que nunca alcanzó esa luz, tan confundida en el placer
Y cierro los ojos, sólo para comprender
Cuánto aguanta un corazón sin el latido de creer

Her sitter jeg altså i Bergen. Nyter sola og nyter livet! Kjente en langsom følelse av glede bre seg i kroppen da jeg nådde toppen av Fløyen i dag. Fint vær og mange flotte mennesker. Eksamen ser jeg nærme seg, men akkurat disse dagene kunne jeg ikke brydd meg mindre.

I går fikk jeg endelig sett filmen “Habana Blues”, og jeg satt nesten med gåsehud i setet jeg satt. Den beskriver Havana bedre enn noen guidebok og jeg kjente igjen mange av vennene i rollene til karakterene i filmen. De fleste er vel for lengst lei av mine Cubaskildringer, but face it, det er et syndrom jeg aldri kommer til å bli kurert for.

Min lykkelighetsskala begynner sakte, men sikkert (ingenting er vel sikkert) stige mot den positive enden i takt med vårtegnene. Uheldigvis skal jeg tilbake til Tromsø og snøværet, men det blir greit å få unnagjort siste rest av årsstudiumet i Tromsø.

Ha en solfylt helg! Det skal jeg ha, jeg er i mitt rette element!!

Siste innspurt

Da er eksamensperioden igang, og det gjenstår lite tid til å lese. Boka er fortsatt min fiende, men skal få overtaket på "nullkommaniks". Det har skjedd en merkeverdig humørendring i mitt hode i det siste, og det kjennes herlig. Sola skinner oftere her i nord, og alle motbakker kjennes litt lettere å jogge oppover. - Det er ikke så mye som skal til, egentlig.

Jeg har ikke lagt merke til hvor pessimistisk jeg har vært inntil nå, når jeg kjenner hvor mye lettere alt kan være... det er mye lettere å være negativ av og til, men det er det slutt på- for en stund!

La Lucha!

Da har det allerede gått tre dager siden jeg kom hjem fra Cuba. Tiden går fort og jeg har pakka den fint inn i Bergbystimer og catching up with friends tid. Det har vært kjempebra...! Det er galskap av meg å jobbe sier de, men har ikke jeg alltid vært på kanten til gal, så for meg så gjør det ingenting å jobbe. Jeg er trossalt et arbeidsmenneske uten like.

Cuba denne gangen har vært en berg og dalbane uten like, som alltid. Det aller beste med hele turen var det å snakke spansk, å få respons på at jeg snakker spansk bedre enn noen gang før. Det lønner seg alltid med spansktimer med andre ord, selvom jeg beholder den kubanske rytmen i språket.

Det var også kjempestas å treffe Yeni og Pito igjen. Det er som om vennskapet vokser hver gang jeg kommer tilbake (sammen med spansken..) det blir artigere og artigere å sitte ved bordet og skravle i flere timer om alt og ingenting. Å se Yeni sin mage var også morsomt. Hvem skulle trodd at Yeni skulle bli gravid og legge bort festlivet? Ikke jeg iallfall!

Jeg hadde heller aldri klart å reise tilbake uten at jeg visste at jeg hadde mitt sikkerhetsnett som kunne ta meg imot når jeg faller, for falle gjør jeg der på en eller annen måte uansett.. ROberto fiksa hus, hang med meg hver dag og skravla med meg på kveldene. Roberto er sladrekanalen med sensurert munn og prøver å heve seg over livet der borte, uten at jeg vet om han helt takler å være en del av gjengen, samtidig som han ikke klarer det. Det kubanske livet som ung er ikke akkurat en lett match. Man vet aldri helt hvem man kan stole på og ikke. Strukturen og maktfordeling forandrer seg oftere enn vi skifter sengetøy hjemme.. alltid noen som har kontroll, noen som vet noe om andre som ikke burde vites etc. At jeg kom tilbake var ikke den største gleden mange av "gjengen" møtte. Jeg har informasjon, jeg vet altfor mye om hva som skjer i Cienfuegos, og alle er livredde for at jeg skal skape en negativ trend hos studentene. Jeg lar de bare leke og repetere spillet de har holdt på i årevis. Spillet er gjensidig, og er studenter dumme nok til å tro at de møter mannen i livet deres på malecón, så får de tro det. I mind my own business... men det er alltid like interessant å se forandringene. Denne gangen var det kanskje et større sjokk som ventet meg enn før.. noen nye mennesker som holdt seg unna norske før..hadde tatt over malla..uten at det vekker større bekymringer hos meg. Gateway skal uansett flytte.

Det var også interessant å se hvordan jeg ble beskytta mot informasjon jeg skulle få vite.. ingen som forteller meg det som er av betydning til meg. Møtte på Asley på malla, og det var et av de kaldeste møtene jeg har hatt.. det var som å være i Tromsø midt på vinteren i t-skjorte. Ting ble sagt uten overbevisning..men da det var gjort gikk cubaoppholdet mye lettere..

Endte opp i Havana med tvillingene. Det var kanskje de to koseligste dagene der.. skravling og mat.. god stemning og dansing.....

Om jeg drar tilbake kan jeg ikke svare på fordi det alltid går en stund uten at jeg tenker over det.. det kan skje noe som får meg til å endre mening.. likevel..om jeg reiser tilbake så er det mitt valg, og ingen andres. Mennesker prater og har sine forklaringer på hvorfor jeg drar tilbake.. jeg får spørsmålene oftere enn jeg orker svare på det. Jeg gjør det jeg føler for og har aldri angret på at jeg har reist.

Neste stopp ; Skien før Cuba

Har prøvd å skrive blogg utallig mange ganger, men har ikke hatt krefter til å fullføre noe kreativt.Tiden løper litt fortere enn meg nå om dagen, vanskelig å følge med! Setter pris på all medvind her i Tromsø! Sola har vist seg så mange ganger i det siste, og jeg har følt at det har vært påskeferie allerede. Dengang ei!

Påskeferien venter som et grønt exitskilt foran meg! Exit Tromsø- enter Cuba. Merker jeg sukker litt dypt når jeg tenker på å dra tilbake. Jeg gleder meg som en liten unge til å vandre nedover gatene, hilse på bekjente og vise mamma mitt cuba. Likevel. Cuba gjør noe med meg. Hver gang.  Å oppsøke øya er et risikabelt prosjekt, men som jeg ikke vil være foruten... Nye hendelser får plass i minneboka og gamle skjulte hendelser blir avdekket. . .

Denne gangen har jeg ikke begynt å pakke tidlig, ikke skrevet pakkeliste eller handleliste. Jeg vil bare dra og helst være framme før jeg rekker blunke. Sånn er det ikke. Mange mange timers reise fra ende til annen.. men det er jo sjarmen med reisa og.. Cuba er en vanskelig reise!

Tilbake til Tromsø- jeg har gått med en idyllisk tanke om skiturer i marka..De har det ikke blitt mange av, som mange vet... , men idag kom jeg meg ut. "Jeg snører min sekk, jeg spenner mine ski..."...og tryner så det jomer nede i heia. Lenge siden skia har vært på mine føtter for å si det slik! Tenker jeg trenger litt mer trening før jeg later som jeg er Bjørn Dæhlie i løypa! Hei hå!

Til alle i sør ; Vinteren i nord er HERLIG! :) Ikke alle som kan gå 1 min ned bakken og være midt i påska! Fjell- viddefølelse- sol i ansiktet, appelsin og kvikklunsj...!

Vel..skal ikke si noe når det nærmer seg mai, og jeg fortsatt må si det samme :)

God påskeferie til dere alle! Updates will come more often!

Februar....

Mye som skjer om dagen... nesten mer enn hodet klarer takle igrunn. Sånn går no dagan..
Helga var dramatisk med Christinas knall og fall.. sykehus og det hele. Lenge leve glattisen og helsenorge! Jeg kunne ikke by på fristende mat og god tromsø stemning..Det ble sykesenga og sukkerblanding.. shit happens..og gipsen er på plass. Trygt tilbake i Trondheim er a iallfall..

Jones var også på besøk, så vi var en real Carlsen trio oppi nord... i regnværet! Vi klarte å snu stemninga litteranne iallfall. Hva annet kan man gjøre enn å le av den triste skjebnehelga?

Pulsen roer seg gradvis ned her i nord. Gleder meg litt til dvalemodus, lesestemning og treningsglede! Jeg håper noen har skrudd av FF knappen på tiden.. Må rekke å glede meg til cubatur i mars. Det stikker litt i magen av og til, sånn som det skal gjøre. 

Sol og sommer!

Før det er det mange viktige begivenheter som skjer.. en rekke bursdager å huske på! Mammas bursdag den 14.februar <3 og Jonas 22.feb. stas! Ikke det at jeg er der for å feire, men likevel... bursdag er bursdag!

....

Det er flaut å tenke på hvor mange trivielle problemer vi bruker energi på. En irriterende kommentar, pengeproblemer som ikke er reelle i det store og hele, utseende og gutter.. bare for å ha nevnt noen stikkord. Hva er grunnen til at vi bruker energi på noe som 
betyr så lite i det store og hele? Det er klisjé og nærmest flaut å si til noen at de må se på og sette
pris på de små gleder her i livet.. men er det ikke det som egentlig er sannheten? Vi tør ikke la
vårt fine liv bli ansett som perfekt, eller bra. Det er alltid noen som har det bedre og alltid noe man vil ha..

Av og til skjer det noe som gir oss følelsen av total lykke. En glede som sprer seg ned til ytterst i
lille tåa. Den gleden man ønsker skal bli der, men som du vet forsvinner med neste negative tanke i rekka. Jeg har det ikke så bra likevel... jeg skulle ønske jeg hadde..

Det er så kort avstand mellom gledestårer og tårer. Alle har vel hatt den følelsen av å være så glad at man nesten, eller ikke nesten.. begynner gråte.. det er en tilstand som er utenfor normaltilstand.. ..

Normaltilstanden er sikkerhetsnettet en rett fin linje. Trivielle spørsmål dekker over de større, skumlere tankene... De som betyr noe. Hva om..... ble borte.

Så skjer det.  Noen går bort og forsvinner ut av livet. Alt blir snudd totalt opp ned. Motpolen til gledestårer dukker opp og alt kjennes likegyldig. Det gjelder å ta vare på den følelsen sammen med gledes følelsen.. Da blir normaltilstanden straks en behagelig situasjon hvor man tør røre ved de litt skumlere spørsmålene. Hvor man blir klar over hvilke problemer man har, og hvor lite viktigere de er. Smilebåndet trekkes oftere og livet kjennes mer som en lek..

Hva hadde livet vært uten de kurvene? Ikke mer enn en rett strek..

Mine tanker idag går til Anne Grethe og familien som mistet faren sin forrige uke. Det setter spor hos alle de nærmeste pårørende, og vekker sympati hos alle som kjenner familien.

ny uke

Har tenkt på det å skrive litt her i det siste, men tiden har ikke vært her..og ordene har jeg ikke hatt.. Det har jeg vel egentlig ikke nå heller..

Det er snart sommer i det tempoet her.. vel og merke så er det isende kaldt og snøen legger seg som den gjør på vidda... brrr!

Det er mye mye mye artig som skjer framover! Onsdag får jeg besøk av Haden, kompisen til Maria. Uka etter kommer CC.. så er det bare en mnd igjen, og vips er jeg midt i mitt andre land!

God dag!

La vida es...

Pulsen stiger jevnt her i tromsø. Arbeidsmengde øker i takt med lysten på å holde seg i form. Dagene løper forbi uten at man tenker over at den har gått. Slik går nå dagene.

Filmfestivalen er igang her i Tromsø, men jeg har ikke tid til å engasjere meg. Det vil si, jeg tar meg ikke tid til å engasjere meg i det. Tromsø har iallfall tatt godt imot meg igjen.. frisk start, og jeg merker jeg gleder meg litt til å bli ferdig med semesteret allerede. Det er litt småtrist å glede seg til at tiden har gått, men nå er det jo sånn.. jeg er vel ikke den eneste som gleder meg til litt mer sol på kroppen og litt mer armslag og litt færre rutiner. Det er rutinene som holder oss i live, men fraværet av rutiner gir oss mer mot til å fortsette..

Jeg har Cuba i sikte. Sommerplagg har kommet i posten, og jeg gleder meg som en liten unge til å kjenne at det er for varmt i sola. For varmt! Gleder meg til å vise Havanas fine sider, og Havanas mørke sider... Helst skulle vi vel vært der en måneds tid, men det har vi ikke tid til. Jeg tror jeg tenker på Cubaturen minst ti ganger om dagen. Imellom psykologisidene, før jeg sovner, mens jeg spiser. Motivasjon! Motivasjon til å lese, motivasjon til å trene og komme seg iform før "bikini" sesongen..

Jeg får dra fram smil og humør og busskortet.. skoledagen venter, men beina mine orker ikke frakte meg til skolen..

Det må være lov :)

Maria og Christoffer forlovet seg forrige helg, mange gratulasjoner! Jeg gleder meg helt enormt til første søskenbryllup!!

Getting used to the silence
Used to waking up alone
I never went for affection
I’m just the guy she’s leaning on

And if I should tell you lies
Be good enough and try to sort me out
And if I should say goodbye
Be good enough and try to turn me ’round
’Cause I’m up for you and I

Tried to see the world through your eyes
But it didn’t make the change
And when I tried to make it in your world
I just couldn’t find my place

And if I should tell you lies
Be good enough and try to sort me out
And if I should say goodbye
Be good enough and try to turn me ’round
’Cause I’m up for you and I

So how do you want me to treat you
I can’t even save myself
And how am I supposed to please you
When I wish you were someone else

And if I should tell you lies
Be good enough and try to sort me out
And if I should say goodbye
Be good enough and try to turn me ’round
’Cause I’m up for you and I
I'm up for you and I

And if I should tell you lies
Be good enough and try to turn me 'round
If I should say goodbye
Be good enough and try to to sort me out
’Cause I’m up for you and I
Think I'm up for you and I

Solfylt dag på tur..

For det første, så er ikke sola framme..

Skipakka ble tatt fram og forventningene om skituren var høye. Perfekt temperatur og værforhold for en fin søndagstur i marka. Litt sliten av ski er en av de beste følelsene..

Sliten ble jeg..

Jeg kom ikke lenger enn i bakgården. Skia var smurt og et smil om munn. Bare å sette skoa i bindingene å fare av gårde med musikk på ørene

trodde jeg..

Helsike- har aldri vært så vanskelig å få på skia før tenkte jeg. Jaja...sjekke høyre/ venstre ski. Nei?

Inn med skiene i stua- Hva er det jeg gjør feil? Se på bindingene, se på skoa..

Frustrert..

Nytt forsøk. Ut i hagen med skia. Nei, jeg hadde på meg skisko, ikke vanlige sko.. og alt skulle stemme.

likevel..

NEI! Kjenner den velkjente frustrerte følelsen av å ikke få på skia komme tilbake. En gammel fortrengt følelse blandet med en klype flauhet.

Sakte men sikkert ga jeg opp. Skia står mot husveggen og venter på en ny sjanse.

Jeg er ikke født med ski på beina.

ny side

Ny side..

Nå har jeg begynt med spansktimer og tenkte jeg skulle opprette en spanskblogg for de mer eller mindre interesserte.  Skal legge inn  sanger som jeg synes er fine- stygge- klisjéfylte... osv.. og når jeg får tid..le litt mens jeg oversetter..

adressa er www.elsuenodesara.blogspot.com

2008

Nyttårsforsett? Neh.. har bare små planer for hva jeg skal gjøre oppe i nord når jeg kommer fram. 19.00 da begynner jeg et nytt liv i Tromsø. Det er lett å starte litt vinglete, men muligheten for å rette opp er jo tilstede. Droppe noen emner, legge til noen andre fag, bytte treningssenter og starte på nytt med vennene der oppe. Fantastic!  Jeg gleder meg til å ta fram spansken igjen, til å henge mer på solid og ta fram skia. Jeg gleder meg også til besøk til litt bedre rutiner.

Pytt i panne skal ikke i handlekurven igjen!

Så vet jeg sakte men sikkert, jeg blir lei av de vanene jeg kommer til å ha der oppe. Men da er det plutselig sommer og sol igjen. En pustepause fra Tromsø får jeg jo... eller om jeg puster da vet jeg jo ikke.. får litt uregelmessig pust av å tenke på det ; jeg skal tilbake til Cuba i mars. Denne gangen med mamma. Å vite at jeg bare skal være der 11 dager gjør meg litt rar. Likevel gleder jeg meg til å se Roberto, Yeni + Pito og ungen til Julio. Jeg gleder meg også til å få snakka med Asley og å få tak i oppskriftene på noe av maten der nede.

Cuba- mitt andre jeg!

Jeg ser fram til masse besøk i Tromsø, så vennligst bestill billetter oppover!

Godt... nytt... år..

Det blir lite tid til en årskavalkade i Saras liv imorgen. Jeg skal tilbringe den siste dagen i året på jobb og siden med venner... regner ikke med noe sprakende feiring med voldsomme nyttårsforsett. Noen har jeg, eller kanskje det bare er nyttårsønsker.

Jeg håper
at
livet går sin vante gang uten dramatikk, uten hendelser som setter alt ut av spill.

urealistisk.

La de iallfall være små.


Jeg håper på flere + enn -


Jeg håper.

Det kimer nå til julefest.

Det er 24. desember, snøen er borte, men rimet lager et enda bedre bilde av jula jeg ønsker meg. Om noen timer hører jeg deilig er jorden med diskant, og kling no klokka.

Men hvor er julestemninga?

Førjulstiden har vært som et eneste stort trafikkaos. Plutselig kom stillheten. Ikke en lyd. Man vender seg ikke til støy. Det står i den gule lille boka... men stillhet, det kan man takle, men det trengs faktisk litt tid til å vende seg til. Bare å ikke gjøre noe...

D'ekke no stress. Sakte men sikkert skal jeg la skulderene hvile og bare høre:

Englene saaang den , føøøørst for markens hy hy hyyyrder.

Kommer ikke julestemningen da, er alt for sent.


Det gjenstår å ønske alle en riktig god jul, en feliz navidad og alt som er. Alle som jeg ikke har skrevet kort til. (Det blir jo alle).. alle som jeg ikke har sendt mail til og som ikke leser bloggen..

God jul!

If you believe that feeling bad or worrying long enough will change a past or future event, then you are residing on another planet with a different reality system.
William James

Solo fue un error
Un tremendo error
Dime por favor
Que aun existe amor
Peleare por ti
Pagare todo tu dolor

18.12..

Æ

nyde livet

her 

i  Skien.

Julekonserten er forbi. Julen i ord og toner. Manglet diskanten på deilig er jorden.
Hadde den vært der,
perfeksjon.

Trasker rundt i Skiens gater. Kikker på alle de nye butikkene. Ikke så verst! Har også havnet
i gamle rutiner.

to cheese? 

det er ikke så verst det heller!

Snart er alle hjemme til jul...! 

Lucia..

Det er ikke akkurat mye som minner meg om st. Lucia idag. Det er mørkt, det regner, og om 3 timer sitter jeg med min sorte penn i handa og skriver for livet, håper jeg.

én liten ussel eksamen igjen, og jeg er fri som fuglen! Skjønt fra sjel til sjel det lød!

Øyeblikket 07

Det regnet tungt. Søkkene i jorda ble dypere. Det var varmt, men kaldt samtidig. Der satt jeg på en stol i en hus laget av sement i ly av regnet. Vi hadde akkurat løpt barbent i desperasjon for å søke ly. Da så vi et hus og stod under taket. Vi ble ønsket velkommen inn.

Jeg satt tvers ovenfor to av mine bestevenner. Der slo det meg.

"Her sitter jeg i en hytte ved et av de vakreste fossefallene jeg har sett.
I pøseregnet, i et hus sammen med to gode venner" Vi veksler blikk og smiler. Vi er i ly.

Jeg blir tilbudt kaffe av en mann som bare eier dette huset. Han lar oss sitte her til det slutter.
Jeg, en blond jente fra Norge som for ett  og et halvt år siden ikke kunne snakke spansk.

En hyggelig samtale midt i ingenmannsland. Jeg og tre kubanere i regnet.

Det var øyeblikket 2007.

8. desember

Startskuddet for mitt 21 år har gått! Ble feiret med middag hos vennene mine i Tromsø. Det er 2. året jeg feirer alene, uten Christina og jeg merker jeg ikke er vant til å være center of attention! Hvor er kullis pinlige berørte ansikt når alle synger bursdagssangen?

Før jeg glemmer det: Takk for hyggelige meldinger, hyggelige telefonsamtaler og wallposter på facebook. At så mange bryr seg med å trykke på todays birthday på facebook og skrive hilsen betyr jo faktisk litt det også!

Kapittel 20 ble avsluttet i boka om Saras liv, og vi venter spent på fortsettelsen.

"Det står skrevet i kapittel 21 vers 3, Saras liv"


Årets øyeblikk nærmer seg med strutsefart! Hvilket øyeblikk?

Skien Kirke. 24.12.  Deilig er jorden. Det er noe med den sangen som gir meg frysninger. Mulig det stammer fra den gangen det betydde rett hjem til pakker og middag, men ikke nå.

Skjønt fra sjel til sjel det lød.

Hva er det da? Diskanten! Klokkeklare diskanten fra sopranene.  Fullt orgel og min egne hese stemme som kan synge så høyt jeg bare vil uten at noen pinlig berørt merker det. Da er det jul.
Trenger ikke mer. Eller joda, kan ikke stikke under en stol at mamma sin juleforrett frister også.
Det skal så lite til.

Det er alle de små inntrykkene per år som avgjør hvorvidt jeg vurderer det som et bra år. Dette året har vært fantastisk.

Så nå gjelder det å avgjøre og bestemme neste år. Hva kan gi meg muligheten til flere inntrykk? Det gjenstår å se.

Slik lyder Saras ord kap 1. slutt

Advent...

Det er 1. desember og snøen har lagt seg for vinteren i Tromsø. Jeg kan ikke be om noe annet, det er så fint!

24 dager igjen til jul, men jeg teller ned til 13.12. Luciadagen skal feires på en skikkelig måte. November pleier være den verste måneden i året, men iår gikk November så fort forbi. Det er bare å pakke den full av eksamener, og vips så har den dratt..

Men sånn har egentlig året vært. Jeg tror det er en måned igjen av hva jeg kan kalle mitt hittil beste år. Nå kan jeg ikke snakke for de første leveårene mine, men det året her... fantastisk!

Høydepunkt har selvfølgelig vært reisinga men det jeg tenker mest på er at jeg har møtt så mange bra mennesker iår. Jeg tror ikke jeg har nok fingre til å telle dem, så jeg må nok bruke tærne også. I tillegg så føler jeg at all den reisinga har gjort fam. Carlsen litt mer sammensveisa enn før.. og det er vel enda bedre enn nye venner..

Jeg har gang på gang sagt at livet er en balansegang mellom positive og negative hendelser..mitt motto på en måte..og det gjelder jo helt klart for i år også.. Men om jeg kunne velge mellom store eller små berg og dalbaner..så ville jeg gjort som iår, valgt de store. Mye mer fart, både oppover og nedover. That's called living.

post examen...

Panis angelicus..

De verste eksamene er unnagjort, respekten for Tromsø universitet har forsvunnet, og ex.fac eksamen venter på meg i det fjerne... livet er herlig. Jeg kan faktisk stå opp når jeg våkner, trene, ta meg tid til å gå på butikken og vite at det ikke gjør no om jeg går glipp av den daglige hilsinga på vaskedama. La vida es ... bien!

panis caelicus

Hva er det som trigger mitt raseri mot Tromsø universitet?

For det første; Det er ikke kvalitet som teller, men kvantitet. Alle kan bli psykologer, og jaggu om jeg IKKE skal gå til psykolog her oppe i nord. Profesjonsstudenter blir tatt opp på det grunnlag av at man vet hvor stor prosentandel av nonner som levde lenger..

Å vite sentrale fakta om depresjon eller smerte er ikke viktig... så lenge man klarer skille ut om nesten alle som har Retts syndrom er jenter eller utelukkende bare jenter har det... når fasiten kommer ut, så har de jaggu bomma på fasiten. nesten utelukkende..er nesten utelukkende.. ikke utelukkende.

smerte!


Så nå har jeg forsont meg med tanken om å gå bachelor. Jeg nekter pugge uvesentlig fakta neste semester, lese 12 timer hver dag uten å få med meg det sentrale. Uni i Tromsø; get a grip! De mister en god psykolog. :) (make that plural)

Vel sinne er satt til side.. skal kose meg med adventstid, slunken lommebok og dagliglivet...

I love tromsø!

Eksamenstidens bitterhet..

Uendelig mange timer, mye hjerneknaking og tenkning. For nada. Kunnskapen har jeg, men karakteren for den kunnskapen jeg har, får jeg ikke.

Eksamen var vanskelig. Har tenkt på det så utrolig mye. 3/4 av årstudiumet er basert på 120 kryss... 120 kryss på spørsmål som kanskje er helt irrelevant for pensum. Ja jeg er bitter. Fikk så mange spørsmål som ikke er viktige forA min generelle kunnskap om 
forskningsmetoder og psykologiens historie. 
Men.. hey.. det er det her 
Norges framtidige psykologer må kunne..; ja..Spiste Freud kebab til lunsj kanskje?

Neppe.

Norge trenger flere psykologer... ikke mennesker som klarer referere hva som står på side 3443 baklengs.. det gjelder vel flere yrker... oppgitt til de grader over det her. Bachelor here I come.. Skal prøve på nytt..

Hjernen er helt forvrengt med all infoen til neste eksamen. Alle de små finurlige detaljene som ingen bryr seg om.. jeg tok meg i å humre da ei venninne av meg nevnte ordet flow.. jeg relaterte det til pensum på under ett sekund.. erre mulig? mister mer og mer av personlighet for hver forsker som inntar sin plass i hukommelsen.. for hvert begrep jeg lærer.. Det er livet...

Hadde ikke klart meg om jeg hadde lest alene. Ser for meg at jeg hadde endt opp der jeg startet. Åsgård, fire hvite vegger..stille og rolig....

peace ...


Vel.. god uke til alle..

Dagen imorgen..

Gleder jeg meg til er forbi...

Pulsen var rolig, tankene på plass inntil jeg åpnet boka og tenkte ; "jeg kan jo ikke det her".. krisetenkning på høyt nivå.. men så tenker jeg,

Hva er det verste som kan skje? Ikke komme videre på profesjon? Det er noen enkle kryss jeg skal tegne imorgen...

God morgen Nooorge..

Temperaturen viser 7 grader..men det blåser ute som om jeg var med i en selvlaga skrekkfilm. Skrur på tv'n.. viktigste nyhetene var luksusvillaer og kampen mot Malta. Ingen krise i Norge idag heller. God Morgen Nooorge..

La meg igår med samme følelse som da jeg var liten og ventet på bursdag. Jeg var så glad for at jeg ikke er syk, ikke er deprimert eller har angst. Håper å finne den glade følelsen mens jeg tråkker i motvind på vei til universitetet.

God dag!!

"Hope is a waking dream"

Aristoteles

 

SUNNY DAY...

Enda en søndag, tenke seg til at tiden kan gå fortere? Jeg burde ha panikk ned til lilletåa for all den kunnskapen jeg burde besitte, men som fortsatt ikke har funnet sin plass i hjernen. Jeg slapper av. Jeg orker ikke telle ned dagene til eksamen. Jeg lærer ikke mer denne uka enn normalt uansett. kosentrasjon og godt humør, og straks er eksamen over.

Vel. Helg har som alltid vært veldig lesefri. Litt "koselesing" idag.. men for første gang på veldig veldig veldig veldig lenge...så har jeg kjedet meg i helga. Nesten helt aleine. Det har jeg godt av...som vanlig går jeg inn i Saras forunderlige tenkeverden når jeg har en sånn helg aleine. Det kan være ganske skummelt å bare tenke.. men denne gangen har det ikke vært fullt så skummelt... fikk en bølge av stakkars menneskefølelse da jeg stod og skravla med Christina på telefon på kaia. Nei..absolutt ikke synd på Christina... Jeg snudde meg rundt og så en mann sitte langs murveggen sammenkrøket og i en elendig tilstand... sånn jeg forestilte meg piken med fyrstikkene, bare at hans fystikker er en brun flaske med øl... Fikk lyst til å sette meg ned, men den tanken forsvant raskt. Jeg er da ikke så gal.

Jepp. Nå skal jeg mentalt forberede meg til en ny uke på universitetet. Jeg må innrømme at jeg er lei av å hilse på vaskedama, lete etter lete kollokvierom.. spise knekkebrød til lunsj/middag.. men hverdagen går lettere når man er flere som sliter med det samme!

God uke! Snart jul!

Survival of the fittest..

Våknet opp med et slag i ansiktet. Jeg orker ikke mer lesing! Likevel klarte jeg dra meg opp av senga og komme meg til universitetet. Det er "survival of the fittest". Les til du klarer sitere hva som står på side 24 linje 3, og du består eksamen med glans.

Det er mørkt når jeg står opp og mørkt når jeg går hjem fra uni. Det gjør ikke noe. Men dere ser hvor det bærer. Mørket. Min eneste motivasjon er Norwegian rute 572 retning Oslo. Hjem. Jul.

Eksamen har ikke blitt til " dette skal jeg klare, dette vil jeg..."..Det har blitt til "dette må jeg overleve.."survival of the fittest.

Motivasjon må man finne dypt inni degselv..den får du ikke på universitetet med tomme lokaler og slitne middager. Motivasjon finner jeg ikke i muligheten til å gå videre. Den er tilnærmet lik null. Men jeg prøver. Jeg trenger en mer nærliggende motivasjon. For meg var den Cuba før..men ikke nå mer. Kikk enda nærmere.. ikke bursdag, men jul. rute 572 ja. Da er det over. 13.12. Juleferie med familien. Jeg skal nok ikke hvile på mine laurbær..jeg kommer sikkert til å jobbe en del. Det gjør meg ingenting! Jeg er ikke skapt for å ligge i senga hele dagen. Det blir deilig å gjøre noe annet igjen. Hvem skulle tro det noe andre skulle bli jobbe for engangs skyld? Ikke jeg.

Ser fram til 24.12 med korsang og peace in soul and mind. Skal skylle bort alt jeg har lært om darwins survival ..fram til nyttår iallfall..

Da har uni åpnet og bøkene ligger ganske nærme. Kanskje jeg skal hilse på vaskedama før jeg setter meg. Vi er tross alt på hils..

God uke! Stay alive!

November er den hardeste måneden i året..men tenk. Etter det er det desember..og snart et nytt år. Vi survive..we are fit.

DDT=DDF=DSS

Det du tenker er det du føler, og tilslutt det som synes.

Utfallet av en slik grunnregel kan enten få en positiv verdi, eller en negativ verdi. Begge verdiene er forsterkende for selvbildet. Formelen har jeg fått henta fra moodGym prosjektet hvor jeg da fant på det siste leddet selv.

I det siste har jeg vasset i negative tanker. Det har vært mine egne tanker, såvel som andre sine tanker. Tanker om megselv, tanker om andre. Det var til jeg skåret medium til høyt på angst-depresjon testen at jeg tok megselv i å spørre hva det var jeg dreiv med. Det er en eneste ond sirkel. Jeg kan innrømme at det er lettere å dømme andre enn å sette pris på de kvalitetene de besitter. Et irriterende menneske forsterker tilslutt ditt eget negative selvbilde. Jo høyere krav jeg har til omverden og mine venner, jo høyere krav har jeg til megselv. Det du tenker, er det du føler og det som synes.

Jeg har vært særs negativ denne høsten. Med tanke på å komme videre på profesjon, på mitt eget utseende og på mine ferdigheter som venn og generelt. Alt i lys av hva jeg har forventninger av andre å klare. Jeg er kravstor. Jeg var kravstor. Trenden skal snu. Jeg håper trenden snur for meg, og hele familien min..og alle mine nærmeste venner.. we can do it.

Jeg gidder ikke leve et liv der jeg teller kalorier og der jeg diskuterer beste treningsprogram for å føle at jeg følger et mål om å se best mulig ut. Tenker jeg at jeg trenger trening for å se bra ut, føler jeg at jeg ikke er der helt ennå.. og igjen..det er det som synes... Trening er bra for kropp og sjel og skal gjøres for å holde energinivået oppe. Hører historier om de mest ekstreme tilfellene med eplespising og treningsnarkomani der hele familien er involvert. Hvem vil ha det sånn? Det er iallfall ingen i familien som burde trenge tenke sånn... let go.

Jeg skal prøve tenke mindre negativt om andre rundt meg.. eliminere de gradvis. Ingen er perfekte, iallfall ikke jeg.. men jeg kan tenke jeg er god nok

For det er jeg,

og det er du.

DDT DDF DDS.

Placebo nation

Jeg tenkte over det på lesesalsen. Placebo nation.. selvfølgelig en avledning fra Prozac nation.. men ja, hva om det ble laga en film med tittelen "Placebo nation". Den måtte jo selvfølgelig ha handla om forventinger og resultat av forventinger. Hva om alt vi opplever er resultat av våre forventinger? Absolutt alt?

Placebo handler jo om forventninger til behandling sett i sammenheng med erfaring. (lært-opplevd) Noe må jo gå forut for erfaring, men ja..det er nok mye som spiller på forventingene mine. Jaja..så er forventninger også noe videre enn Placebo. Jeg får legge filmkarrieren min på hylla for en stund.

Blir litt grepet av alt man leser.. placeboeffekten, og ikke minst smerte. "mmhm..vondt i øyet... vondt i magen.." Jeg burde vel avslutte semesteret med å kikke i den gule boka om happiness:)

Vel uka har begynt fortreffelig bra og jeg håper på en god uke uten noen form for ulykker eller negative hendelser...Skal passe godt på lommeboka og dagdrømmene om varmere tider.


Chao!

D-dager...

Alle har vel sånne dager hvor man føler at man straffes for et eller annet...et slag etter det andre med små, egentlig ubetydelige hendelser som hoper seg opp. Der er iallfall jeg nå om dagen. Tenkte jeg egentlig skulle vente med å skrive til jeg hadde noe kjempelystig å skrive om, men hei og hå..da kan man jo vente en stund..

Det er mørkt, rundt minusgrader og kjølig inne. Tankene mine er konsentrert rundt en ting. Bare en ting. HVOR ER KORTENE MINE? Skritt for skritt går jeg tilbake i tid og evaluerer mulige løsninger på mysteriet. Teorier blir forkastet ettersom jeg finner ut at de er ganske absurde. Jeg ville jo ikke ha mista kortene mine på vei hjem fra byen? Eller? En scene har jeg bitt meg fast i: Er på vei til å gå, humøret er generelt labert og veien hjem er lang. Har jeg husket kameraet? ja. Husnøkler ja.. Sjekka jeg om jeg hadde kortene? Vel. Isåfall må de ha hoppet elegant ut av lomma mi mens jeg satt stille og fredelig sammen med vennene.... men det er det ingen som kan svare meg på. De vet ikke hvor de legger gjenglemte ting på Driv... Et svart hull og teorien blir mer og mer bekreftet ettersom de andre blir forkasta. La oss se.


Det er jo ikke det verste som kan skje... likevel. Når sånne tanker opptar meg en hel dag, så er det ikke rart alt blir svart på slutten. Det er på toppen av hele mørketiden og eksamensstresset...

Skal prøve se de positive tingene neste uke.. istedet for å være pessimistisk.... Kortene dukker nok opp igjen skal du se.

Not.

Ønsker dere fine dager i høstmørket!

Lykkeformelen..

Lykke =  negative + positivehendelser/Risiko+ forventinger* optimisme.

Ultimateformelen som jeg kom på, på vei til skolen. Nei, den stemmer ikke..men alle har vel sikkert hørt om min livsfilosofi om negative og positive hendelser...

Er jo mange som kommer seg glatt gjennom hele livet uten de store svingningene og lever et ganske lykkelig, sånn midt på treet. Det jo ganske trygt midt på treet... Ser for meg en person som sitter der greinene brer seg utover og strekker seg mot himmelen.. midt på treet.. Trenger ikke klatre høyere opp for å få bedre perspektiv eller for å se sola. Midt på treet er trygt.

Andre igjen vil gjerne se sola og klatrer ivrig videre oppover treet. Tar sats og kommer seg oppover. Risikoen blir større for at greina vil knekke ettersom de blir tynnere. Sjeldent noen som kommer seg helt til toppen på første forsøk. Detter man ned må man begynne på bunn av igjen. Noen mister motet og gir opp.... Den viljesterke kommer seg opp igjen og prøver med enda større iver. Denne gangen skal det gå. Dess høyere man klatrer, jo større er fallgruven. Den som vil se sola må komme seg til toppen..

Be not afraid of life. Believe that life is worth living, and your belief will help create the fact.

(William James)

hallo :)

hilser fra kalde tromsø! her er det snø og kaldt! men sara er gjestfri og varmer! en tur opp til nord anbefales alle!

håper alle har det bra og koser seg i høstværet!

klem fra MARIA

Survival of the fittest..

Kjenner det på kropp og sjel..

Dagene blir kortere og det blir kaldere... mørkere...tyngre å stå opp. Er mange som går på en smell nå om dagen, det er survival of the fittest.

Det er den måneden; " jeg skjønner ingenting, eller jeg henger så etter.." vel ta deg i nakkeskinnet og kom deg opp, det hjelper ikke til eksamen,

sukk.

Hva skal man gjøre? Ta en tur hjem, gå på kafé..rive seg løs fra de faste rutinene, iallfall for en stund! Finn fram smilet og ta en trall ...

jaja.. en liten preken til megselv der på morrakvisten!

Lurer på hvor jeg skal finne energi og konsentrasjon... men den skal jeg finne! Ligger i motivasjonen som ligger godt pakket inn i den varme dyna, våkne opp!

God Tirsdag!

Søndag....

Jeg har alltid synes det har vært moro å utforske nye veier... noen veier viser seg å være omveier, andre snareveier.. Noen veier leder mot nye kryss, andre veier viser seg å være blindveier..

dypt?

Vel..idag..gikk jeg meg vill.. tok en råsjans på vei hjem fra spinning. Sliten etter 90 min på sykkel..og ville vel hjem til varme og mat...Alt begynte bra..gikk oppover en vei som jeg trodde førte til en sti som ville ta meg hjem uten at jeg måtte klatre så mange bakker...

det stemte det.. men lure sara så en annen sti på den stien jeg fulgte.. muligens en snarevei tenkte jeg..

tenk igjen.. jeg havna på en sti som leda meg til en ny sti.. plutselig stod jeg i en myr.. jaja tok det hele ganske rolig til reaggetonmusikk på ørene. Jeg fant fram tilslutt..og ja..jeg kommer nok til å sove godt i natt..

alle finner fram på en eller annen måte..

Det er uke slutt og jeg har lagt hjernen på hylla. Jeg nekter faktisk å lese i metodeboka.. imorgen.. ny dag! Jeg vil heller surre rundt på facebook..lese mer om et ganske spennende prosjekt som finnes på andre siden av jorda..(nei ikke cuba..) og drømme meg litt vekk. Kanskje jeg skal lese ..en bok..som ikke er faglitteratur..

Du verden.. mange muligheter!

God uke! Bruk smilemusklene aktivt.. helsefrembringende ;) I want you all alive!

Empezando de nuevo..

Tromsø med nye øyne, jeg har begynt på nytt etter at jeg har kommet tilbake fra Skien. Det var målet mitt.

Skriver oppgave nå om dagen, og jeg ser at jeg går i samme fella gang på gang. For kritiske øyne og for slem med megselv. Samtidig så hater jeg å skrive saklige og kjedelige tekster som egentlig bare er en elegant reproduksjon av det som står i boka. Kreativ er jo ikke lov vet dere jo. Det dreper hele gleden med å skrive. Kreativiteten er iallfall borte vekk og gjemt nå som jeg skriver om Darwin. Kunne jo vært artig...

eller ikke!

Det har begynt å bli kjempemørkt her oppe, men jeg tror ikke jeg kommer til å bli så trøtt som jeg trodde. Det er jo kjempekoselig med stearinlys..også har vi ekstra gode unnskyldninger for å spise det de kaller mørketidsbolle...egentlig bare en feit variant av berlinerbolle. Du trodde vel kanskje ikke at det gikk ann å gjøre den feitere? Prøv å dyppe den i sjokolade. vips der har du mørketidsbolla di!

Jeg merker sløvheten kommer litt sigende over meg nå som jeg vet det er så lett å hoppe over på bachelor..bachelor er for det første litt mer kreativt.. velge mer sjøl..og jaja..det er jo bare noen ekstra år på benken for å bli "ånkli psykolog".. jeg veit ikke jeg. Jeg skal nå prøve å komme meg inn på profesjon..

Har tatt meg enda en runde med det jeg gjør best...observering.. har sett på alle kandidatene til profesjonsstudiet.... alle og alle.. men..det er nesten litt skremmende å se at jeg ikke kan se for meg så mange av de der som psykolger. Nå skal det jo sies at sånn ca 3/4 ikke vet helt hvorfor de i det hele tatt er i Tromsø og studerer psykologi..og i den seriøse gjengen blir jeg ganske redd for at de en dag skal behandle meg...wææ.. samme fenomen som med legestudenter..ingen regel uten unntak kan jeg vel da si

Det er så mye mer jeg har lyst til å fylle dagene med enn lesing.. jeg gjør ikke det..men det frister å dra på salsakurs.. på flere treningsøkter.. på flere gåturer.. på mer kino..og på mer kafe..men det er som om..det ikke er lov til å ta seg tid til det... studiementalitet. Jeg har jo jobb..det er jo ille i seg selv..

vel vel..etter en uke med opplading av batterier er jeg klar for å legge fristelsene til side..og lese fram til eksamen... har besøk å se fram til innomellom og smågleder..

Dæven.

Jeg har det ganske bra.

Skien

Ble sittende utenfor esso og skravle da det slo meg hva folk gjør i denne byen. Kjører rundt..og rundt..og rundt...og rundt.. noen vil kalle det råning. Jeg følte meg heller flau da jeg parkerte ..skeivt inne på det mest harry rånestedet i byen..men mammas bil.. kule 18 åringer...og meg.. riktignok så gjør det ikke noe at jeg dreit meg ut..men jaggu som jeg skjønner at dette ikke er noe for meg. Skienstiden for meg.. is pasé.. for lenge lenge lenge siden...

Har ikke noe nytt å melde om fra Skien egentlig. Alt er det samme...mer eller mindre. Har finni litt roen til å lese, og lader opp batteriene til en enda mer intensiv høst i Tromsø. Jeg gleder meg litt til å komme tilbake dit.. jeg hører hjemme. ..

Natta.

uphill

Det er ganske tungt å gå oppoverbakker hver dag. Likevel så er det enkelte dager det er lettere enn andre. Jeg tenkte på det da jeg skulle hjem fra universitetet idag. Alt avhenger av dagsform, motivasjon, lys, føre...

I regnvær er det alltid lett å miste fotfeste og skli bakover langs sporene du akkurat har tråkket. Er man riktig uheldig kan man havne i sølepytten, men man kan ikke gi opp, for man må til toppen. Flere forsøk, bedre kjennskap til stien og veien oppover blir lettere. Plutselig ser man grep man kan holde seg fast i. Tilslutt er det ingenting som kan stoppe meg fra å nå toppen..


Jess.. med andre ord en litt regnfull dyster dag idag. Plutselig så kommer frykten for å mislykkes fram. Faktisk helt ut av det blå.. ligger veldig ubevisst til og slår til når jeg egentlig ikke trodde det skulle skje. Jeg har jo egentlig hatt taket på psykologien fram til idag. Enda en motbakke som skal opp. Hjelper lite å pådra seg hodepine av sånt. Likevel skjer det. Da var det bare for meg å slippe bøkene og sette meg ned og se på tv med en kopp te og litt afereight. Herlig.

Jeg har vært flink til å sette andre sine forventninger til meg til side.. Er flott at venner har troa på meg, men når vilt fremmede kommer bort til meg og forklarer for meg at de tror jeg kommer til å gjøre det bra på eksamen..Da får jeg hetta. Jeg har verken sagt eller gjort noe for at de skal tro det. Det kommer ann på holdning og oppførsel.. put it aside. Jeg kan mislykkes som bare det..men det er opp til meg, ingen andre. Når jeg selv har troa, så skal det nok gå bra. Andre sinde forventinger kan jeg pakke sammen og kaste i sjøen...eller i do, der de hører hjemme. Det viktig å høre at andre har troa, men ikke når det blir usakelig.. nei. Det er stressende.

Tre eksamener. To bingokryssing og en kortsvar.

Jeg fiksere om jeg fiksere, ait?

(; God uke!

Skien om et par dager.. det blir.. bra

Trondheims Søndag

Det regner visst her også, men det gjør ingenting. Er her i Trondheim med Maria og Christina. Mangler bare 2 for at hele søskenflokken hadde vært samla. Tacopizzaen er på vei, så jeg har veldig veldig lite å sutre over for idag! :)

Burdelese Sara sitter spent og venter på at boka skal åpnes, men lysten er ikke tilstede akkurat nå. Må kjøre bånngass neste uke for å ta igjen litt tapt tid. Men all energien som jeg har fått av å reise..det motiverer meg jo bare enda mer... det her skal gå bra...

Neste uke vender jeg snuten mot Skien.. Det blir koselig å se mamma og pappa.. og få litt annerledes utsikt og omgivelser rundt lesinga. Det er jo lesing jeg skal gjøre..mye lesing. Men det er jo studentlivet. Har ikke så mye annet å tenke på annet enn lesing nå om dagen heller. Røret er lagt på mht til Cuba.. tilbake i mars, men bare for å vise mamma og evt Anna (?!) hvordan mitt andre liv er. Reiser mao ikke tilbake til noen spesiell..men noen spesielle. Vi skal nok få tid til å hilse på gammel vertsfamilie og mine gode venner der borte. Få tid til å se på mennesker rusle forbi mens vi sipper en Bucanero.. Glede.

Sånne mål hjelper på motivasjon.

Hvis målet var A A A A og bare A så hadde det vært ganske kjedelig å leve om dagen. Nå er det heller å lese så godt jeg kan og få belønningen igjen på reise. Har jo jula å se fram til også. Jeg gleder meg...!

Jeg gleder meg også til den første snøen faller.. når gatene er så stille. Skal løpe ut med engang jeg ser snøen legger seg..for ingenting er finere enn snø som ingen har tråkket på. Tjukk deilig snø!

Ha en fin søndag!

Hilsen fra Trondheim..Ranheim :)

Søndag

Tenkte jeg skulle begynne med mine faste søndagsinnlegg igjen..enda mer rutine i rutinesaras liv. :) Alt har faktisk blitt en rutine i mitt "nye" liv. Men. Jeg vet det. Det er kanskje det viktigste. Det er ikke farlig å leve et rutineliv så lenge man vet man gjør det for et mål. Jeg vet jeg kan pakke sakene og stikke herfra... Det hjelper. Jeg gjør det ikke, men jeg vet det.

Idag skal jeg sette meg ned og begynne en skriveprosess. Jeg liker å skrive, men det er alltid vanskelig å begynne en oppgave.. finne røde tråder, finne tema, vinkling.. jeg hater å begynne feil og havne i et nett av uforklarte problemstillinger, og det skjer hver gang. Det må skje...

Så ja nå skal jeg la det ubevisste i historien "komme" til meg... litt senere det er. Må ta på duntøflene ha rikelig med pepsimax og mot.. så kan jeg begynne. Jeg er bare en dusj, og et blogginnlegg fra.

Det regner ute, det er "dagen derpå.." og jeg fryser på beina, men jeg klager ikke... Jeg har hatt en tendens til å klage veldig mye i det siste.. det må jeg vel nesten bare beklage.. :) Jeg har så kjempe kjempe kjempe lite å klage for... må bare sperre opp øynene av og til og være bevisst på det... men det er lett å bli søvnig i et rutineliv.. kjenne øyelokka falle.... kjenne synsfeltet blir mindre og mindre....våkn opp!

Ha en fin dag, en god uke....!

"It's the possibility of having a dream come true that makes life interesting" (Paulo Coelho, Alkymisten)

metode,ex.fac. psy 1 psy 2.. er det bare jeg som ser spy i psy?

Det er mye å lese, og av og til blir jeg så frustrert over at det er så mye å lese at jeg ikke klarer legge opp en reeeaalistisk plan. Jeg tror jeg kan bedre, men det kan jeg da altså ikke. Så mange løse tråder som henger i luften! Da mener jeg ikke nervetrådene...

Det er interessant, men heftig å fordøye. Det er som å spise en saftig sjokoladekake. Du vet at hvis du spiser hele for fort..så blir du kvalm. Jeg er kvalm.

Jaja. Det er veldig mange som føler det samme som meg, og jeg vet jeg bare er på det stagneringspunktet som alle kommer til etter noen uker med overbevisning om at dette går bra. Vi er trossalt mennesker..studenter..ja vi kan redusere det til studenter ;)

Alt er ikke kjempegøy selvom jeg har valgt fagene av fri vilje selvfølgelig ikke! Idag tok jeg megselv i å telle antall lys det var i taket over foreleseren. Jeg var motivert og våken før jeg kom.. sier kanskje noe om forelesern? Nei..egentlig ikke det heller.. nervesystemet er visst litt komplisert for meg.. og mange andre som ikke har hatt naturfag siden 1.klasse på videregående.


Idag var jeg også med på forsøk.. som en obligatorisk del av psy 1002..spy..nei psy.. hehe. Det var ganske artig..men jeg var litt skuffa over at det var atter et spørreskjema.. og stakkars resultatleser..forsker..får en del pessimistiske fra ms Sara Carlsen. Ikke minst fordi jeg har hatt om lykke i noen uker nå..og skjønte vel sammenhengen i spørsmåla.. Jeg synes ikke det var så frustrerende at jeg trykka "feil" så mange ganger etterhverandre...


jaja.

Jeg skal nå sette meg litt mer inn i psykologiens underverker..før jeg tar kvelden. Natta er det beste tidspunktet for meg! Sove!!

God kveld, god natt..

Sobrevivo..

Lørdag i Tromsø

Sola skinner!

Det er lenge siden jeg reiste fra Skien nå, og livet mitt har på en måte fått et feste her i Tromsø. Hverdagen har begynt, på godt og vondt. Det er mye lesing jeg gjør, men så gøy mye av lesinga er også! Det eneste jeg må passe opp for er medstudenter som ubevisst vil konkurrere med meg om å være best. Jeg trenger å ta ting i mitt tempo. Såpass har jeg lært. Jeg lærer når jeg har det gøy. Å lese fra 0800 til langt utpå kvelden gir meg liten glede. Hvis det er det som skal til for at jeg skal videre, så er det kanskje ikke riktig for meg? Jeg har fortsatt motivasjon til det her.

Bare ikke idag. Det er lørdag og sola skinner. Det er hele 15 grader ute og varmt! Har mest lyst til å fly opp på fjella og løpe rundt i skog og mark, men jeg sitter her med boka om smerter foran meg, og skal lese hele før helga er omme. Smerte!

Ønsker alle en kjempefin og rolig helg!

Tromsøværing

Kulda har begynt å komme, og jeg merker det er deilig å ha på seg ullkåpe. Der sitter dere langt i sør med sommerfriske netter og en grill som fortsatt er varm etter grilling i sola. Sånn kan det gå.

Fadderuka er ferdig, takk og lov. Det har vært mye rør, og mye stress de siste ukene. Ikke minst så har det jo vært litt opp og ned i Saras liv, som sikkert de fleste vet. Veien går videre.

psykologifagene har begynt for fullt og første innlevering til oktober. jippi. Det her skal gå bra. Først må jeg roe ned kropp og sjel med en film før jeg gjør noe som helst annet.

Cuidate..

Sara-den grønne

Fredag

Qué pasó?

go?

min motivasjon sank drastisk etter å ha overlest igår. Gjelder visst å finne en balansegang. Vel, etter første seminar er jeg vel klar som et egg for EX.FAC. hey hey. Det handler om innstilling og motivasjon..

Jeg har vel aldri vært ¨på et institut som har lagt så mye vekt på samarbeig og sosialisering som her. Jeg tror de store bak det hele er redd for ensomhet. Jeg sitter fornøyd alene på lesesalen og av og til i kantina. Blir møtt med medlidende blikk som flyter forbi meg som en seig masse.. jeg hører på Josh Groban og leser videre i boka mi. Av og til har jeg ikke lyst til å fylle matpausa med svada om nada. Det er oversosialisering her! Jeg får høre at de første ukene danner grunnlaget for resten av semesteret. Ja,.vel. Jeg trenger ikke flere enn de ca 1000 msk som jeg allerede har hilst på. Jeg tror jeg liker ensomheten mer og mer etter som de sosialebegivenhetene flyr forbi...

Er universitetet redd for at jeg skal bli deprimert? Tror jeg kan bli litt deprimert hvis jeg ikke får tid til å gjøre annet enn å fly fra arrangement til forelesninger.. but hey! Jeg har jo flere bøker om depresjon i bokhylla enn jeg har skjønnlitteratur. (De står vedsiden den lille gule boka om happiness..)

Adios amigos! =) (=

Ready set GO

Jeg regner med at ganske mange studenter har klart å ta fram bøkene. Faktisk så har sikkert veldig mange lest siden klokka åtte også. Her sitter jeg da. På msn, facebook, gatewaycollegesider og kikker utover det tomme rommet. Jeg er da på uni, og har tenkt til å være her mesteparten av dagen. Studiet har begynt!

Prøver finne motivasjon for å begynne med egenstudiene..har allerede begynt, men det trengs planlegging, mye planlegging.

Det er et hyggelig tema vi skal snakke om på psykologiemnet denne høsten.. begynner med happiness. Boka var lettlest, så da er jeg på en måte gjennom 1/1000 av pensumet allerede. Det er jo litt motiverende at emnene er grusomt interessante. Det er vel derfor jeg er her også..

Det som jeg må lese mest på er vel hvordan skrive mest mulig kjedelig, saklig og korrekte oppgaver. På Cuba ble jeg oppmuntret til å bruke kreativ skriving, det var min greie.. men her slo de en fin, rød, tjukk strek over alt som kunne kalles kreativitet. Så kjedelig! Har vel ikke skrevet en saklig tekst siden eksamen i ex.phil...derfor skal jeg nå rusle ned til bokhandelen og kjøpe meg en bok om kjedeligskriving..før jeg så setter igang med det herlige store pensumet jeg skal gå igjennom!

Jeg stod her om dagen med alle pensumbøkene i en pose..og da slo det meg: Dæven..det her skal jeg kunne innen desember. Innen jeg har fylt 21 og kan feire jul. Mye lesing, mye motivasjon. Jeg har min belønning. Mars! (ja..om det blir noe..det er en annen sak)

God uke! Kom gjerne på besøk! :)

Tromsø del 1

Pulsen er litt roligere, papirene og pcn (argh..) er på vei oppover en dag snart..eller om noen uker. (ok..er litt irritert på DELL nå) men det løser seg vel. Ja da var vi tilbake.Pulsen er litt roligere, framdriftsplanene under planlegging, studiene i gang og pause fra faddergruppa. Phew. Det her er deilig! Det er deilig å ikke løpe fram og tilbake til Myren og vite at jeg skal tilbringe de neste dagene og ukene her. Det her er frisk pust. Bokstaveligtalt. Temperaturene faller dag for dag, men enn så lenge så går det fint. Ullundertøyet har jeg ikke kjøpt ennå.

Om jeg har fått venner? Jada. Stresser ikke med å bli kjent med noen ennå, men jeg har noen allerede.Inkludert de jeg bor med fortiden. Hyggelige mennesker. Har vært vitne til det blikjentsystemet en del ganger nå¨, og det er ikke noe for meg. Ta meg for den jeg er, jeg orker ikke late som om jeg er i 1000 24 timer i døgnet, slik som de fleste andre er den første uka. Så lenge jeg ikke er aleine 24 timer i døgnet, så er jeg fornøyd. Litt alene går bra!

Vel hjemmet mitt har blitt fint, handlet på Coop og mangler bare litt mer personlighet, så er jeg done. (Må vente på pc så jeg kan bestille bilder etc..)

Kom gjerne på besøk. Jeg bor på toppen av øya! OG skaff dere gjerne Chess friends etterhvert, så jeg kan ringe litt mer og sende sms uten å bli blakk. Det har jeg tenkt til imorgen iallfall!

klæm! Heja..!

Tromsø

Til taxisjåføren: "Jeg skal til psykiatrisk.." Det var moro å forklare at jeg skulle dit..men da jeg først stod der med nøkkelen til min midlertidlige bolig..så slo det meg at dette ikke var så moro likevel. Alene på et kaldt lite rom med svært enkle fasiliteter.Jeg overlevde første natta, og da første dagen kom bekymret jeg meg ikke lenger over rommet. Jeg møtte Tromsø med varmt vær og sol. Ingen problemer med bussforbindelser til uni heller. Har møtt to nye, men stresser ikke med å bli kjent med så mange idag (før ikveld kanskje.) Jeg har mange år på meg.Det er så vanvittig fint her i Tromsø! Jeg håper og tror jeg kommer til å trives, selvom Cuba da er enda lenger unna.

Send meg melding, eller ring for oppdatering foreløpig. Internett er ikke noe jeg har..ennå. Det er biblioteket som er min ressurs.


klemmer fra nord!

Adios..

Det slo meg plutselig at det er litt trist å reise, selvom jeg gleder meg til noe nytt. Det har vært to kjempeår hjemme i Skien som jeg ikke kommer til å glemme. Riktignok med mange Cubaturer og andre reiser... Det er ikke alle som har muligheten til å bli boende hjemme for å gjøre som de vil. Jeg vet jeg har vært heldig!

Skien.Hjemme.mamma.pappa.Elixia. Harde spinningstimer med Gyri.Jan. Celloensemble.Bergbys.Bergbys.Bergbys.stavangerturer.osloturer.Bergbys.Langeskift.slitsomme skift. okskift.bra skift.oppturer.nedturer.Regnvær.sol.Cuba.Cuba1gjengen. Sibel. Asley. Brun 17. mai. Sommer.jogging.trening.Bergbys.konserter. Mer Gyri. Høst. Finland. Cuba2. Kh, Elle, Ada, Carolin, Martine og Kirsten. Hjemkomst. Bergbys. Bergbys. Bergbys. Ferie. Cuba. Kubanere. Asley. Bergbys. Hjemme. Christina. Nolifers. TUREN inkl Cuba. Enda mer Asley. Bergbys Bergbys. Nolifers.Bergbys. Lektern. Lundetangen. Bakkestranda. Benken. 24. Sommerregn.


Veldig kort oppsummering av årene som jeg kommer på i farten! Som dere kan se så har det vært veldig mye Bergbys inne i bildet..men det og det faktum at jeg har bodd hjemme har gitt meg muligheten til å reise så mye som jeg har gjort.

Takk for meg!

Vel.. nå begynner fortsettelsen på historien. Nytt kapittel

TROMSØ

Onsdag

Det har allerede rukket å bli onsdag. Kofferten er åpnet, prosessen er igang. Salud! Jeg kjenner jeg gleder meg til å sitte på flyet og vite at jeg ikke kan se tilbake mot det store rødaktigeskilet som er ved brannstasjonen på Myren.

De siste dagene på det stedet utvider min evne til å være tålmodig, tilgivende og kontrollert. Utfordringene har vært flere enn før, og overtrampene større enn størst, uten å gå nærmere inn på det. Jeg har kjent grensene mine bli tråkket over, men overlever ved å se lyset i enden av tunnelen: Tromsø, og lønnen jeg vil få i himmelen for å ha være så oversnill. Det ordner seg for snille jenter. Jeg dro hjem idag med smil om munn..det tyder bra...

Natta er enda ung, livet er enda langt..why worry so much..? For ung til å være bitter.

Jeg vil sove :)

Uendelig stress

Jeg farer ut på joggetur, øynene klarer såvidt holde seg oppe, pulsen kommer opp i maks på null komma niks, beina kjennes tunge og i hodet spinner tankene fortere enn kaffekoppene. Hva skjer?

Jeg flytter.

Uendelig mange oppgaver ligger foran meg, og jeg tør ikke engang skrive ned gjørelista mi.

Jeg vil at det skal være juni, med solskinn, hengekøye og pepsimax.

Jeg vil ikke at det skal være 3. august, sol og en arbeidsdag...

Om 10 dager sitter jeg oppe i Tromsø i en vilt fremmed leilighet med en vilt fremmed jente og et semester foran meg. Da er jeg fornøyd, for da har jeg kommet meg fram. Det er forberedelsene som dreper meg.... de mange mange gjøremålene og de mange mange tingene som jeg heller vil gjøre framfor å rydde og pakke.

Konsentrasjon har forsvunnet fra mitt vokabular og det er først idag jeg merker at jeg trekker frivillig på smilebåndene. Stakkars mennesker som har omgått Stress- Sara den siste uka. Men nå har jeg begynt på den usynlige lista mi, og det letter litt. Sakte men sikkert!

Det er mye som skal gjøres, men ingenting er vanskelig for SuperSara. (det er iallfall det jeg må tro de neste 9 dagene! ) Lekende lett, det er det. Jeg holder ut, og vel så det.. For jeg har ikke akkurat så mye å klage på disse dagene, har jeg vel? I det store bildet, ingenting.

Ny dag, nye pakkemuligheter..

Tror jeg drar til byen for å kjøpe en kjevle jeg ;)

Adios amigos! God helg! Nyt sola

VIVALDI

Que la paz sea contigo


Ode to the Cat (a translation of Pablo Neruda's Oda al Gato)

The animalswere imperfect, long-tailed, dismalin the head.Little by little they composed themselves, becoming a landscape, gaining spots, grace, flight.The cat, only the cat, appeared completeand proud: born completelyfinished, it walks alone and knows what it wants.Man wants to be a fish and a bird, the snake would rather have wings, the dog is a lost lion, the engineer wants to be a poet, the fly studies the swallow, the poet tries to imitate the fly, but the catwants only to be cat, and every cat is catfrom whiskers to tail, from hunches to live rat, from night to its yellow eyes.There’s no entitylike it, neither moon nor flowerhas its construction: it’s a solitary thinglike the sun or a topaz, and the supple line of its contour, firm and delicate, is likethe prow line of a ship.Its yellow eyesleave onlya crackto stuff the coins of the night.O littleemperor without globe, conqueror without country, tiny tiger of the living room, sultangroom of a skyof erotic tiles, the wind of lovein the open airyou demandwhen you passand pose, placingfour delicate feeton the floor, sniffing, doubtingevery earthly thing, since everythingis filthyfor the cat’s immaculate feet.O independent beast of the home, arrogant remnant of night, lazy, gymnasticand alien, most profound cat, secret policeof dwellings, emblemof a lost velvet, there’s probably no enigmato your manner, perhaps you’re not mysterious, the entire world knows you and you belongto the least mysterious inhabitant, perhaps everyone believes he’s the master, owner, uncle of the cat, companion, colleague, disciple or friendof the cat.I no.I don’t buy it.I don’t know the cat.I know everything, life and its archipelago, the sea and the unfathomable city, botany, the harem and its excess, virtues and flaws of mathematics, the world’s volcanic veins, the unreal carapace of crocodiles, the hidden goodness of firemen, the blue atavism of priests, but I cannot figure out the cat.My reasoning slips before its indifference, its eyes with their golden numbers




Oda al gatoLos animales fueronimperfectos,largos de cola, tristesde cabeza.Poco a poco se fueroncomponiendo,haciéndose paisaje,adquiriendo lunares, gracia, vuelo.El gato,sólo el gatoapareció completoy orgulloso:nació completamente terminado,camina solo y sabe lo que quiere.El hombre quiere ser pescado y pájaro,la serpiente quisiera tener alas,el perro es un león desorientado,el ingeniero quiere ser poeta,la mosca estudia para golondrina,el poeta trata de imitar la mosca,pero el gatoquiere ser sólo gatoy todo gato es gatodesde bigote a cola,desde presentimiento a rata viva,desde la noche hasta sus ojos de oro.No hay unidadcomo él,no tienenla luna ni la flortal contextura:es una sola cosacomo el sol o el topacio,y la elástica línea en su contornofirme y sutil es comola línea de la proa de una nave.Sus ojos amarillosdejaron una solaranurapara echar las monedas de la noche.Oh pequeñoemperador sin orbe,conquistador sin patria,mínimo tigre de salón, nupcialsultán del cielode las tejas eróticas,el viento del amoren la intemperiereclamascuando pasasy posascuatro pies delicadosen el suelo,oliendo,desconfiandode todo lo terrestre,porque todoes inmundopara el inmaculado pie del gato.Oh fiera independientede la casa, arrogantevestigio de la noche,perezoso, gimnásticoy ajeno,profundísimo gato,policía secretade las habitaciones,insigniade undesaparecido terciopelo,seguramente no hayenigmaen tu manera,tal vez no eres misterio,todo el mundo te sabe y pertenecesal habitante menos misterioso,tal vez todos lo creen,todos se creen dueños,propietarios, tíosde gatos, compañeros,colegas,discípulos o amigosde su gato.Yo no.Yo no suscribo.Yo no conozco al gato.Todo lo sé, la vida y su archipiélago,el mar y la ciudad incalculable,la botánica,el gineceo con sus extravíos,el por y el menos de la matemática,los embudos volcánicos del mundo,la cáscara irreal del cocodrilo,la bondad ignorada del bombero,el atavismo azul del sacerdote,pero no puedo descifrar un gato.Mi razón resbaló en su indiferencia,sus ojos tienen números de oro

Si volvieras a mi - Groban

¿Cómo sobrevivir?
¿Cómo calmar mi sed?
¿Cómo seguir sin ti?
¿Cómo saltar sin red?

Con ese adios tan salvaje y cruel
Me desojaste la piel
La eternidad en final se quedo
Y un desierto es...mi corazón...

Ay si volvieras a mi
Encenderia el sol mil primaveras
Si regresaras por mi
Seria un milagro cada beso que me dieras
Pero hoy te vas
Y no hay vuelta atrás

¿Qué habrá despues de ti?
Más que estas lagrimas
Si hasta la lluvia en el jardín
Toca musica sin fin...
Sombria y tragica...

Hoy de rodillas le pido a dios
Que por el bien de los dos
Algo en tu pecho se quiebre al oír
A este loco que se muere de amor...

Ay si volvieras a mi
Encendería el sol mil primaveras
Si regresarás por mi
Sería un milagro cada beso que me
dieras
Pero hoy te vas
Y no hay vuelta atrás

Y desataste un huracan
Fuego y furia de un volcan
Que no se apagar...
Como olvido que fui
Esclavo de ti...ya no puedo mas...

Ay si volvieras a mi vida, si volvieras
Si regresarás por mi
Seria feliz otra vez
Pero hoy te vas
Y no hay vuelta atrás

I en ukomfortabel tilstand

Hva gjør man når snørra plutselig renner, nesa svulmer opp, hodet føles tungt og fokuset svikter? Fortsetter å jobbe. Allergien kommer snikende på, og å si at jeg må hjem fordi jeg har allergi føles bare feigt. Jeg er ingen unnasluntrer på jobb. Føles så urettferdig at kroppen min ikke tåler støvet og kattene.. og at jeg reagerer når jeg minst trenger det..

Sånn er livet.

Trenger vel en stoppepause selvom det ikke er pausa jeg trenger. ( Med snørr og gørr..) Det var herlig å kunne sove en time, la tankene fare og bli litt friskere med medisin. Det har jo vært en hektisk sommer.. og det kjennes herlig å kunne huske på alle de fine stundene med Christina på tur..og min litt annerledes opplevelse på Cuba... og fortsatt huske de hvordan de forskjellige inntrykkene var. Snart er de bare bleike minner fanget i en hukommelse som gradvis gjemmer turen lengre og lengre bak i hukommelsesbiblioteket.

Takk gud for bilder og skriblerier..som drar fram minnene igjen. Uten bildene vil det iallfall være vanskelig for meg å holde kontakt med mennesket på andre siden av jorda..men nå så håper jeg det går. OG om noen tror jeg skal skrive lengre innlegg om hvordan det er..så..glem det:)


Jeg har endelig kommet i andre fase av mellomlandingsfasen. Fasen hvor jeg er akseptert på UiT har begynt. Leiligheten venter på meg, skolen venter på meg..Jeg ser siste skiftet spikret opp på skiftplanen på jobb, Jeg skal på nytt jobbmøte på mandag. Det kjennes...fantastisk! Jeg har alt jeg trenger for å ha det bra...Jeg ser ikke lenger hele rutineSaras liv foran meg heller.. Jeg ser en litt vanskelig vei til et litt mer interessant liv.

Fritiden denne sommeren har jeg brukt til å være sammen med "The nolifers.:" Og det har vært kjempekoselig å bli bedre kjent med kjerna på jobb.. Samtidig så er det jo dumt at det ikke har vært mer tid til gamle kjente..men noen drypp har det jo vært. Jobbing tar mye av skylda.. min side, og dere side.. mi casa es su casa en Tromsø!



God sommer! Nå føler jeg på meg at godværet kommer!

Sommerklemmer fra en litt heller mer forkjøla Sara


Coldplay - The hardest part

And the hardest part
Was letting go not taking part
Was the hardest part

And the strangest thing
was waiting for that bell to ring
It was the strangest start

I could feel it go down
Bittersweet I could taste in my mouth
Silver lining the clouds
Oh and I
I wish that I could work it out

And the hardest part
Was letting go not taking part
You really broke my heart

And I tried to sing
But I couldn't think of anything
That was the hardest part

I could feel it go down
You left the sweetest taste in my mouth
Your silver lining the clouds
Oh and I
Oh and I
I wonder what it's all about

I wonder what it's all about

Everything I know is wrong
Everything I do just comes undone
And everything is torn apart

Oh and it's the hardest part
That's the hardest part
Yeah that's the hardest part
That's the hardest part

Frustrasjon og glede side om side

Jeg har kommet inn på psykologistudiet i Tromsø. Det var vel ikke noe stort sjokk for noen, men nå er det endelig. Dit skal jeg. Låst bak bøker og gjeld! Jeg gleder meg og gruer meg annet hvert minutt.

Ved å begynne studiene binder jeg meg til mindre penger, mindre fritid og lenger avstand fra venner og familie. Det er greit. Det har vært deilig å slippe å måtte tenke på hver eneste krone som rullet ut av lommeboka, men nå er det stopp! Jeg er motivert motivert motivert.. Jeg har iallfall to mål fram mot neste år:

1) Gjøre det bra
2) Cuba i Mars med mamma, Aniz og Robert..
3) Lære meg bedre spansk.. vedsiden av å nerde med psykologi!

Jada, de fleste vet nok hvorfor jeg vil reise tilbake, sånn er vel livet..

æsj jeg hater penger.

mellomlanding

Ja da er jeg midt mellom reisa og mitt nye liv i Tromsø...Det er både koselig,kjedelig,frustrerende,stressende,bra,dårlig. Det foregår altfor mye oppi huet om dagen, og det er vel derfor det ikke kommer noen store blogginnlegg fra meg..

Rundt midten av august har jeg et nytt hjem i nord med kulde og regn,regner jeg med. Nye mennesker,nytt fag..nye muligheter. Det skal bli spennende å se..

Det kommer til å bli en turbulent høst..har jeg følelsen av! Spennende!

Punktum finale

Da har turen min kommet til veis ende! Det vil si.. Det verste gjenstaar.. Flyturene! Ai dios! Saa langt har jeg flydd langt, og brukt opp en good del av min klimakvote framover. Verdt det? For min del ja.


De siste dagene i Cienfuegos har vaert oppsiktsvekkende, interessante og intense. Hae gaatt litt lei av byen. Likevel. Her om dagen gikk jeg tur i bydelen Reina og tenkte over hvor lite jeg egentlig hadde sett. Jeg har sett det folk vil at jeg skal se. Det er ganske mye spennende bak fasadene selvom det er skummelt, utrygt etc. Det er det ordentlige kubanske livet. The bad side. Jeg saa hvordan en kompis av meg bodde.. i en mursteinshytte med en seng og stroem. Han trenger ikke mer akkurat naa. (Det skal sies at han bor der pga troebbel med kjaersten...) hehe det er Cuba det.

vel.. jeg har sagt hade, lite soevn paa meg de siste dagene.. Er oeeedeeeelagt..

Snakkes i Norge...

TENKEBOKS

Cuba igjen ja. Det er en tanke som gaar igjen hver gang jeg er paa Cuba.. liker jeg landet, eller ikke? Jeg er faktisk ikke helt sikker. I gaar satt jeg og tenkte paa moral iforhold til cuba og penger. Absurd og sykt. Det er mange aspekter ved cuba som jeg liker og som jeg har nevnt tusen ganger i bloggen.. Men det her med penger og moral er noe som jeg synes er.. sykt. Mange kubanere, spesielt i CFGOS er veldig kapitalistiske, og har ikke oeyne for annet enn penger. De toeyer sin egen moral til det ytterste og setter penger framfor grunnleggende verdier...

Min tidligere danselaerer spurte meg om jeg kunne donere noen klaer til barnehjemmet i Cienfuegos, og saa klart! Det ville jeg jo. De klaerna kom aldri fram til barnehjemmet.. Hun tok de paa seg og rusler naa stolt rundt i byen med "nye klaer". Jeg er ikke tilhenger av at mennesker bruker andres godhet som et middel til aa tjene segselv. Meg og mine foran andre? Jeg skammer meg for aa engang tvile paa at en kompis av meg trenger penger til sykehusregninger, men kan jeg noe for aa tvile naar jeg har sett saa mange andre situasjoner hvor de bruker andres barmhjertighet til aa skaffe penger til fest og klaer?

Naa skal jeg ikke si at det her bare gjelder Cienfuegos, for det finnes overalt...Det er bare ekstra tydelig her...

Det drives jo frivillige organisasjoner som tjener grovt paa andres oenske til aa hjelpe til i samfunnet. 40 000 for aa reise til Guatemala og hjelpe til? Nei takk.,. Det gaar ann aa reise dit selv, og faa kost og losji dekket. 0 kr.

Vel naa skal jeg ikke vaere saa negativt innstilt til Cuba, men det er saanne tanker som dukker opp i hodet mitt naar jeg er her nede.. til det beste for megselv! Cubanere er bra mennesker, men det er samfunnet rundt som driver de til aa oedelegge moral og verdier.. Det begynner jo allerede helt pa toppen......

Saa de vennene jeg har her nede..staar det respekt av. De har ingenting likevel spoer de ikke om annet enn vennskap.

Que sopa en panama city?

Naa har vi kommet fram til Panama City, and I LOVE IT! Det er som aa komme til New York (jaja...) bare billigere!! Det er en moderne by, men med en gamleby som vi skal se imorgen. Panama City!

Que sopa?

Gapturen gaar mot slutten! Det har vaert en lang og goey tur, men jeg gleder meg ogsaa til aa komme meg vekk fra gruppa og reise litt aleine! Vi er i en bitte liten..landsby, om jeg i det hele tatt kan kalle det det. Ikke saa mye aa gjoere her, men liker aa kunne gjoere ingenting litt. Saa da er det vel kanskje tid for aa oppsummere turen litt. (Foroevrig saa mangler vi bare PANAMA CITY..som jeg tror kommer til aa vaere den beste byen..)


:)

1. Gap har vaert kjempebra! En liten gruppe paa 15 er bedre enn 70! Lederen har vaert laidback og null problemer!

2. Byene/landsbyene New York, Antigua, Boquete og Puerto Viejo har vaert de beste hittil..!

3. Utfordringer som Rafting, Canope, fjellklatring, Tarzan slynge og litt mer rafting!

4. Gapfolka: stor variasjon av mennesker..hele spekteret omtrent

5. Uteliv har vaert laidback og de lokale folka topp

6. New York og Antigua : reise selv og bestemme alt selv. New York og Antigua har def. vaert det aller beste med hele turen!

jaja blir mange `punkter... De negative er ikke saa mange.. ! Mest saare armer, skader etter ekstremsport aktiviteter (som jeg heller bare er stolt over..? :)

Yes! Snart Cuba, og snart 0 kontakt med omverden.. joda. mobilen kommer til aa fungere der, no stress!

Boquete

Vi er midt blant traerna langt borte i gokk! Vi har levd livet som aper og ziplina nedover aassidene. Meter paa meter med metalliner som henger fra tre til tre. Farta, ja den kan komme opp i 80 kmt! Fett huh? Beina og armene skjalv som bare det etter foerste trinn...jeg kraesja huet i metalldingsen, og fikk en heeeftig kul.. men alt inni er som det var foer, sann halveis normalt..! :)

Estamos en Panama ya!

Ut mot havet i en baat paa vei mot en oede strand. En km lang strand helt for oss selv... Paa vei ut tenkte jeg det liknet norge, og savnet norge en liten stund! Hva er vel bedre enn norsk sjoesommer med sol, jordbaer og marshmallows.. Boelger som skvulper mot baaten og ja... Tilbake til virkeligheten var store boelger 30 graders varmt vann og sola som brant. Herlig det og! Win win!

Vi er paa Bocas del Toro i Panama, og jeg har allerede rukket aa dykke. Jeg tror jeg liker dykking av veldig rare aarsaker.. Sjoevegetasjon er ganske saa kjedelig egentlig. En fisk her, en fisk der... legg vekk den krabba der a.. Ah se en aal.. Fisker er fine, og joda, det er fint..men det jeg liker er respiratorfoelelsen.. bare min egen pust. Dette dykket passa bra som en pause fra den store gruppa vaar.. bare jeg og havet. (og to andre + instruktoer..) ikke no snakk..bare dykking. Pura vida!

Det er hektisk aa sette pris paa alt sammen her..fordi det er saa mye jeg har lyst til aa gjoere, men det viktigste framover er una vida muy tranquila. Foer en annen arbeidstilvaerelse. Det blir en helt annen tilvaerelse tror jeg ja.. fordi jeg kommer tilbake for en kort stund..mye har skjedd, og jeg har sikkert ikke samme funksjon der som foer. Lo que pasa pasa.. og det er ett skritt paa vei til Tromsoe! Tromsoe er langt unna..saa mange skritt!

Det var dumt at jeg ikke var der paa Cubareunion som jeg arrangerte for medstudentene.. hehe.. men hvor er oppdateringene jeg skulle faa? No se no se.! ai ai ai!

ja.. jeg faar legge ut noen flere bilder fra Costa Rica..og saa ta en lur...dykking gjoer meg soevnig!


Adios amigos!

PURA VIDA

Hei!

Da var jeg framme i Puerto Viejo. Det var som aa komme fram til Pirates! Kjempevarme, sjoe og jungel side om side. Costa Rica anbefales til alle! Her kan man vaere mutters aleine paa stranda om man vil.. Badevannet er varmere enn dusjen..noe som ikke jeg jubler saa kjempemye over, men hey! Kan ikke klage! Det kaldere vannet fant jeg idag... Jeg ble med paa rafting! Vi rafta ned en ganske heftig elv med jungel paa hver side.. vanskelighetsgrad paa 3 og 4. Kjempebra!! (and safe mama..)

Det som er deilig med GAP turene er at man kan velge og vrake mellom aktiviteter..luksus med program for de som vil..og resten kan slappe av paa stranda og bare nyte livet. Paa den maaten virker det ikke som om vi er en saa stor gruppe.. Det kan bare vaere meg og CC om vi vil....

Imorgen farer vi paa tur i jungelen og til en avsides strand.. who can complain! PURA VIDA!

Haaper det staar til bra der borte i nord!

Gap

http://www.gapadventures.com/tour/JPS

Naaa har vi kommet oss til San Jose og moett den lystige gjengen vi skal reise med i 15 dager. Jeg ser for meg mye moro! Rafting, dykking, sol.. ja naa begynner virkelig den store ferien! jippiiiii! :)

Alle er visst nettavhengige her! Lang koe! jaja

:)

amazing

Chicken little

Pacaya

Aa traakke seg oppover toerka lava er ganske moro. Turen var slitsom lang, men utsikten vi fikk var helt fantastisk! Det var veldig veldig varmt paa 2500 meters hoeyde! Vi saa gloedene lava, og kjente saalene smelte under oss...

Idag besoekte vi sykehuset\hjemmet der Elle Mari jobber frivillig. Det er en plass med 30 hivsmittede barn som blir tatt vare paa av nonner. Vi fikk leke med de, spise med de og vaere med paa noe av det Elle gjoer daglig! Ikke minst fikk vi kjoere Chicken b til byen! Bussen var riimelig stappa, men ingenting skjedde!

Jeg faar ikke lagt ut bilder idag (ikke saa mange..) men skal proeve en annen dag!

God kveld!

Fiesta y pachanga!

Naa har vi kommet oss til Antigua! Etter en crappynatt paa et luuuguubert sted har vi funnet oss til rette paa Yellow house. Et finfint hostel i byen! Det aller merkeligste skjedde.. jeg traff ELLE!

Jeg visste Elle var her i Guatemala, men at jeg skulle treffe hu paa gata var jo bare sykt. Vi sees i Guatemala! Saa naa skal vi pilse sammen paa Malla i Cienfuegos ogsaa! (Hun skal til Cuba og..) Jippi! det he er vilt bra!

Jeg skal ta fatt i mine geografikunnskaper imorgen.. vulkaaanisme! Vi skal til toppen av en aktiv vulkan! Det skal bli heftig! Og for foerste gang paa denne turen, saa skal jeg ta med meg filmkameraet.


Guatemala rocks!

EL SALVADOR

Da stod vi er paa flyplassen i El salvador.. delay! Det gjoer ingenting! Vi fikk lunsj (som jeg tror gir reisemage,...) og internett er det her..saa hvorfor syte?

igaar fikk vi med oss Loevens konge paa Broadway..Det var utrolig fantastisk! Verdt a anbefale! kjempeflinke artister.. Var afrikastil over det hele. Det likte jeg!

Saa naa er vi paa vei til en helt annen kultur. Tror vi. Vi vet jo strengt tatt veldig veldig lite om de stedene vi skal til.. men vi tar det som det kommer!

Har fatt noen tips om diverse steder i Guatemala. Om vi ikke faar oppleve guatemala guatemalanstyle., saa gjoer ikke det noe! Mottoet for turen er HAKUUNA MATATA!

It means no worrieeeeees!

Hmm..

Chao

Siste dag i New York

Idag er siste dagen her.. den har vi brukt paa aa traske gjennom de kjente stroekene.. Ikke saa overbegeistret..men jaja.. da har vi sett det. Har sitti litt i Central Park og kjent paa sola varme litt...

Ikveld skal jeg og Cc paa musikal! Loevenes konge! Pynta og klare er vi naa! jippi!!

Imorgen reiser vi til Guatemala... gleder meg veldig til aa reise..nei jeg mener, komme fram! Om jeg kommer tilbake til New York, det faar vi se paa! Hoerte jeg 2009 nolifers? Maybe.. maybe.. New York har ikke heeelt tatt meg med kjempestorm, men naa har jeg ikke opplevd New York by night heller..

adios!

Hva skjer....

New York har tatt meg med storm. Meg og lommeboka mi. Midt oppi all shoppinga forstaar jeg hvor unoedvendig alt er. Hva skal jeg med to par sko..Hva iallverden er det jeg bruker penger paa. Hvorfor shopper jeg saa mye, bare fordi det er billigere? Det er noe med denne byen. Kjenner stikket av daarlig samvittighet langt nede i hjerterota. Unnskyldningen med at jeg har jobba saa mye funker ikke lenger heller. Det er ikke det at jeg ikke har fortjent det. Det er bare galskap. Forbrukersara!



Goey er det jo ogsaa. Troester meg med at det er siste gang paa en veldig veldig veldig veldig lang stund at jeg skal handle saa mye som jeg har gjort naa. Once in a lifetime, right? Konsumersara er jo den rake motsetning av Cubasara.. saa det blir moro aa se hva som skjer naar jeg sakte men sikkert naermer meg Cuba.



Jada. Det var dagens skylleboette gitt til megselv. You blame me?



Dagen har ellers vaert (ellers..hva mener jeg med ellers..det har jo vaert goey...) spennende! Vi begynte dagen med aa fly i helikopter og se New York skyline! Det var fantastisk!! Fint vaer, kjekk pilot og godt humoer! Staten Island ferry kunne vi droppa, men det fikk vi med oss i tillegg...



Saa langt har vi faatt med oss enormt mye av det byen kan tilby.. jeg har ikke vaert saa hoeyt i empire state building som King Kong..men utsikten paa kveldstid var amazing!



Jeg trenger ikke mer spinning med Gyri naar jeg er her i New York! Leggene og laara mine er helt kake.. gaainga her tar helt av.... Bare opp og ned trappene i T bane verdenen og....

Det er mange fordeler og ulemper med New York.. men hvis jeg maatte velge mellom Konsumersara og Cubasara..saa vet dere hvem jeg hadde valgt.. og det er nok best..for verden.. :)

En sliten sara takker for seg!

Nueva York/ New York .. Da var vi igang.

En pangstart med null koe, solskinn og en flyvning som var behagelig som silke... Hostel som er mer ett hotell i den vakreste delen av New York. Verden staar for mine foetter,

eller ikke:

Hoeydepunktet er foreloepig Thon Hotell, Gardermoen. Det begynte iallfall veldig bra. Hvor mange timer jeg har staatt i koe har jeg ikke oversikten over, men det naermer seg antall timer paa flyet, nesten. Aa vaere paa reise er ikke alltid like behagelig, men naa er jeg da her i det minste. Vi bor paa et meget crappy hostel, som saa ut som et hotell paa nettet. Ganske langt opp mot Harlem tror vi naa. Vi sloknet paa koeyesenga med engang vi kom inn doera paa hostellet, men fikk kommet oss over paa Bagelsjappa over gata. Der snakka de jaggumeg spansk. Nesten bare. Hvor er vi? Vi faar se naar vi vaakner. A new day!

Vi bryr oss ikke om det er en barrio vi bor i, og om senga knirker. Imorgen skal vi se det virkelige new york, selvom det kanskje regner. Human exhibition!

New York er foreloepig alt jeg mistenkte. Stort. amerikansk. Etter mange mndr paa Cuba har jeg jo ikke blitt den aller stoerste tilhengeren av amerikanere, men jeg gir det da en ganske god sjanse. Det samt alle fordommer jeg matte ha fra foer av....

Natta! Vi er trygt framme, og er goerrklar for senga og nye opplevelser imorra!

klem Sara

Now or Never

Om jeg er i New York? Nei. Sitter foran pc'n de siste minuttene før jobb. Drikkevaksina godgjør seg i kroppen, som jeg må nekte mat i minst en time. Sulten.

10 kg veier sekken min. HVA har jeg glemt? Alle glemmer et eller annet på reisa! PPBLV er med. Penger, pass, Billetter, LInser og visum. Hjelp! Det må være noooe. Hvis jeg ikke har glemt noe så kan jeg kalle meg superpakkern! 10 kg, med plass til myyyye rart i sekken på veien. Det er vel det som er det viktigste. (PPBLV er viktigst..aller viktigst..) (Hvordan nye empire state building med vondt i huet pga manglende linser..? ikke vet jeg..)

Ja mitt siste skift har kommet.. utroolig.
Nosotros NOS VAYAMOS!

Siste innspurt, siste innlegg før avreise...?

Mulig det, mulig det! Havet av rot foran meg er uendelig. Likevel har jeg prestert å sette meg foran pc'n. Bare en liten pause. Pakkinga har ikke begynt, og klærna ligger overalt i hele huset. Where to start? Rydda likesågodt kjøkkenet. Skal baaare lage middag før jeg setter igang med den "etterlengtede" pakkinga. Luksusproblem! Hadde glatt jobba gratis 5 timer på Bbys om noen kunne pakke for meg! hjelp?

Pakking burde etter min mening ikke ta opp mer enn to timer av ens liv..men i huet mitt har pakkinga kvernet rundt i minst 2 uker. Hva skjer når jeg da skal flytte?

Igår kjente jeg det første stikket av reisefeber. Ja det var mens jeg pakka heavenburgere det slo meg: "Snart er dette historie" Smilte en stund av det ja.

JA. jeg får bite i det sure eplet.. jeg skal pakke. Har 3 timer på meg. Dette skal jo gå bra.

Ha noen fine uker hvor enn dere er.....! Ikke tenk påmeg mens du har eksamen eller pakker heavenburgere for n'te gang. Jeg skal ikke tenke på deg.. joda, skal tenke over at jeg er heldig... every moment. I know I am.

Chao... Cuentame si algo interesante pasa...(Skriv til meg om no int. skjer..)

En dag med Dazsing

Søndag, fri, trøtt og slapp.. litt deilig å ha fortjent en sånn dag! En dag med Haagen Dazs is, trening og småplaner.

yes.

Pinse er det også.. Det var ganske flaut da jeg ikke kom på hvorfor vi feirer pinse. Noen ekstra fridager, og mer lønn.. Nå vet jeg igjen. Vet du? Neivel.

Av og til synes jeg det er litt deilig at butikkene er stengt:)

En uke igjen til jeg sitter på flyet retning New York...go figure!

Let me fall if I must fall

Let me fall

Let me climb

There's a moment when fear

And dreams must collide

Someone I am

Is waiting for courage

The one I want

The one I will become

Will catch me

So let me fall If I must fall

I won't heed your warnings

I won't hear them

Let me fall

If I fall

Though the phoenix may

Or may not rise

I will dance so freely

Holding on to no one

You can hold me only

If you too will fall

Away from all these

Useless fears and chains

Someone I am

Is waiting for my courage

The one I want

The one I will become

Will catch me

So let me fall

If I must fall

I won't heed your warnings

I won't hear

Let me fall

If I fall

There's no reason

To miss this one chance

This perfect moment

Just let me fall

Josh Groban came, and went.. Konserten var som forventet, helt fantastisk! De siste dagene har derfor gått til å høre på gamle Josh sanger. Har funnet tilbake til min gamle favorit- Let me fall. Josh konserten står som det eneste høydepunktet den siste uka. Den har ellers vært ganske intens og humørsvingende. Blanding av irritasjonsmomenter og litt reiseangst/feber gir ikke beste effekten. Etter et migreneanfall er jeg på normal bakke igjen...

*Per queee per quee*

Venter egentlig bare på at min kjære søster skal komme hjem med kosshøretelefonene mine og sykkelen.

De siste dagene har jeg ikke hatt så mye å gjøre, og det har vært ganske så fantastisk! Fått litt tid til å glede meg til det nye livet i Tromsø. (Hvor av da jeg har en unnskylding for å bruke penger på en dyr varm jakke...) og til den mye omtalte turen! Alt er nesten klappet og klart.. Det verste gjenstår jo selvfølgelig; Pakking.

God onsdag! Midt i uka, og ikke lenge til helga!

Adios amigos!

Lykkerus

Etter en ganske hektisk måned ser jeg lyset i enden av tunnelen. Sakte men sikker har jeg kravlet meg mot lyset.. ja det er tid for Josh Groban konsert. Finne fram den stemningen fra forrige konsert i spektrum. Nasjonaldagen imorgen sier du? jaja. Jobber heller en dag for å ha fri den neste. Nasjonaldagen er jo neste år og. Vi lever i en fredstid. Noen må jo servere is til de sultne små barna og de griske voksne. Ekstra non-stop sa du? Ja det blir 5 kroner ekstra ja.

You raise med up Josh. Høydepunkt. Un dia llegará.. En dag skal jaggu komme da jeg sitter på flyet til New York med reisebekymringene mine... Men først Josh.. Så reise. Så sommerjobbing...Så Tromsø.. så Sveits nesteår! Jazzfestivalen i Montreux!

Ja ja.. oppoverbakken er jaggu tung, men ingenting er som å se utsikten fra toppen.

Ønsker alle en riktig fin 17.mai feiring!! Hipp Hurra!

Beauty..

Har akkurat sett på filmen american beauty. Skulle vel ha sett den for veldig mange år siden, men det var en veldig tankevekker akkurat ikveld. Filmen setter ord på den tilsynelatende meningsløse tilværelsen vi lever i. Tilsynelatende. Rutiner, fasader og rammer. Alt satt veldig på spissen, men sånn skal det jo være på film. Den må jo ikke være for lik vår egen tilværelse. . Det hadde vært for dumt.

God natt. God ny uke!!

Søndag

Grandprix er et tydelig tegn på hvor korrupt verden er. Sammensvergelser.



God, grå, regnete søndag! YES! Det er søndag!!

iKaos!

Rommet har nesten aldri sett ryddigere ut. søppelkassa har nesten aldri vært så full. Så da burde alt være i skjønneste orden? Nei. Jeg har vendt opp ned på rommet for å finne det som beviser at jeg har fullført så mange år på skolen; Vitnemålet fra Skien vgs. Ingen panikk, men den grusomme følelsen av å ha mistet kontroll. Vitnemålet kan jeg jo kjøpe på skolen. Karakterene har jeg jo fått, ingenting kan forandre det. Likevel.

Kontroll. Jeg vet hvor jeg har de viktigste tingene til en hver tid, dvs nesten alltid. Tingene er der jeg la de sist, med mindre andre krefter har gjort inngrep. Greit. Jeg glemmer av og til også. Det fordi jeg ikke har et system. Jeg hater å miste kontroll. Jeg er kontrollfreak! Derfor skal jeg lage et system hvor jeg har alle de viktige papirene mine. Sagt det 100 ganger før..men nå skal jeg prøve. Jeg vil også ha en, to, ti bokhyller med viktige dokumenter som dokumenterer livet mitt. D o k u m e n t e r er . Jeg er elendig på arkivering og å ta sikkerhetskopier av det som er viktig. Lo que pasa pasa er på en måte mottoet mitt, uten at jeg vil det.

Mist kontroll Sara. Ja. På mange områder er det ikke nødvendig å ha kontroll, det være foreksempelframtidsplaner... Jeg vet hva jeg skal studere, hvor jeg skal dra, når jeg skal på jobb, at jeg har nok penger i banken til en hver tid.. men de viktige dokumentene ..de har jeg ikke kontroll på.

Lets start all over again.

Søndag 6.mai

Det spiller ingen rolle om det er søndag, mandag tirsdag eller torsdag. Dagene er stortsett de samme her i Skien. Folk har vært ute på byen, rettere sagt Mets. Jeg? Sov. Minus i energi en hel uke er ikke spesielt givende. Rydde opp stien av rot etter meg kan være ganske så slitsomt. :) Enn så lenge. Det pleier ikke være sånn.

Denne minusen i energi får det verste fram imeg. Kranglesara. Den skråsikre, overtrampende, "overengasjerte" Sara. Spesielt ille er det å diskutere med andre som også er i samme situasjon. Løsning; slappe av? Jeg tror virkelig ikke det er arbeidet som gjør folk så slitne. Det er vel alt rundt. Hva skullevillejegburdehagjortførdagenerferdig tanker kombinert med hvaskaljeggjøremedlivetmitt tanker,hvaerdetjeggjørgalttanker og en siste tanke "hvorfor?" Ja. kranglesara går godt overens med analysesara.

Vel. En månedstur rundt i verden er nok til å gi meg energi for resten av året. Leke sjørøver i karibien, løpe opp trappene i empire state building (I don't think so..) , henge med "los rockeros" i Cienfuegos og vite at samme for meg, Jeg bestemmer.

For det gjør jeg.

Sunshine

Utrolig hva litt solskinn gjør. Liv. Humøret livner, og alle de deprimerende tankene flyr bort i vinden. Så herlig å jogge til fengende musikk i sola. Litt svette gjør ingenting etter en treningsøkt. Mai er her, og jeg tror mai er optimismens måned. For mange er det vel eksamenstid men også grønt gress, parker, sol, en is, eller to is..! Gjør mindre vondt i kropp og sjel å rusle på jobb. Det er for kaldt å henge ute på kvelden, derfor er det greit å jobbe bort de sene nattestimene. Heller det enn facebook. Ikke noe galt med facebook, men jeg liker heller å leve litt istedet for å kikke på hvor mye andre har levd livene sine. (av og til er det jo gøy å hilse på gamle kjente, få meldinger og bli oppdatert.. Det er bare så vanedannende..) Facebook er effektiv sosialisering. Nok om facebook.

Ha en fin dag i solskinnet. Sara is working

En måned til tur.

ConsumerSara

NEI NEI NEI NEI!

Har jeg IKKE lært? Har jeg IKKE sett på Surplus og lært noe som helst? nei. Vel. Bankortet mitt trenger en rolig måned framover nå. "joda...nå har jeg jobba så mye.." Er sånn sirkelen er. Forbruker sirkelen. Jobbe mer, bruke mer. Død. Jeg er da i det minste klar over det hele.

Var igår jeg så en del av en reportasje om hvordan buksene mine blir til i Kina. Dere fattige hverdag og lange timer på jobb. 24 timer i døgnet for å kunne selge meg en rimelig bukse. Hva de tjener? Par kroner dagen. Vilt. Får vondt i magen av å tenke på det der. Life is just so unfair. What to do? Ikke kjøpe bukser made in China? Alt blir jo laga i China. Det har vi vel lært fra samfunnsfaga.

Jeg får gjøre noe fornuftig med dagen. Ikke bare face og blogge. Skal lage brownies fra bunn? Toro? Og lese litt matte og spansk. Fri. But I like it. Pass it forward. Hasta luego hombrones.

JOSH GROBAN LYRICS
"Un Día Ilegará"
Las hojas secas caerán
y cuando llegue Abril,
mi alma tocarás.
Te acercarás,
vendrás por mí.
Después de tanta soledad,
yo volveré a sentir.
Encontraré mi paz en tí.
Cuando se duerma la ciudad
y se despide el sol,
te buscaré otra vez,
hasta alcanzar esta ilusión.
Te encontraré y me amarás así
y escucharé en el silencio la voz del corazón.
Y la tormenta se calmará en tus brazos,
vale la pena esperar por tu amor porque un día llegará.
Te encontraré y me amarás así
y escucharé en el silencio la voz del corazón.
Y la tormenta se calmará en tus brazos,
vale la pena esperar por tu amor el mañana.
Te abrazaré en el silencio,
toda la vida esperé por tu amor
y ese día llega,sé que vendrás a mí.

Ras

Hvem har vel ikke følt at himmeltaket har falt i huet på en før? Det har iallfall jeg gjort denne uka. Gidder ikke la det dampen the spirit. Continue rolli'n. Komme over den dårlige treninga, mammas uheldige uhell og cruise videre på the happywave. Jeg reiser om litt over en måned. Jeg trengte sikkert denne smellen nå. Passa sikkert bra for en eller annen grunn!

Finveret slår til igjen!!!! iiiis! jeg vil ha too is.... Burde ut å nyte sola mens den varmer!!

God helg igjeeeeeeen!!

El Domingo

Søndagen er her. Arbeidsdagen venter. Gråværet vekket meg med sin gråhet. Senga var ekstra kald. Latheten smøyg seg lett over meg og siden har jeg vært lat. Påtide med en forandring. Jeg skal trosse gråværet og løpe ute en liten tur. Friske opp huet.!

Dårlige dager

Du kjenner den komme når du står opp om morran. Et eller annet som trigger den ekle følelsen. En ekkel, mørk tung følelse av at dette ikke er dagen. Som oftest trigges denne følelsen etter en drøm.. Av og til husker jeg ikke hva jeg har drømt, og kan derfor ikke skjønne hvor dette dårlige humøret kommer fra. Skjønne, eller ikke skjønne.. Følelsen er der. Hva skal man så gjøre?

Late som ingenting. Stå opp, kle på seg..spise frokost. Lett eller hva? Snuble i dørstokken, banne litt småhøyt, være uvenn med speilet. Ha en dårlig hårdag. Finne ut at vi ikke har brød, eller pålegg. Banne litt til. Vel.

Etter en riktig så god start på dagen er det vel bare å ta fatt på dagen. Smilet er borte, selvtilliten på skrå, og arbeidsdagen lang.

Yes. Mange av de dagene har passert i stillhet den siste tiden. De er... obligatoriske. Det som er gøy er at dagen når som helst kan snu til det bedre. En melding, eller en gladsang som vekker minner. ..


Om dette er en sånn dag? Får håpe ikke det!

God helg til alle! :)

Cellisima

Jeg har fått en ny venn. En midlertidig en. Går dårlig mellom oss akkurat.. Kan ikke si det er harmoni, men jeg skal jobbe med det. Det er meg, ikke han. Men sammen skal vi lage søt musikk.

Jeg og celloen.

Søndag

Sola skinner, Moheim kaller. Skal jobbe på et annet sted idag.. skummelt!

Her sitter jeg med eeen følelse; "Jeg savner Cuba". Har ikke tenkt så mye på det i det siste, men her kom den følelsen snikende tilbake. Litt påvirket av salsa og reggaetonmusikken i bakgrunnen. Har sett på bilder. Vel.. jeg skal tilbake, og ta med meg nye, og forhåpentligvis like bra minner hjem igjen.. yes!

La oss feire mine 14 dag på jobb uten fri. Det har gått kjempebra, men snart er det påtide med en dags hvile..man kan bli gal av å være høffelig i to uker. Ikke det at jeg har "behandla" kunder så mye... likevel... mye dårlig humor har det blitt på meg og.

Ut i Sola!

Det er vår!

Imorgen skal jeg kanskje til Oslo..eller ¨på cellotime.. uansett; FRI!! I deserve it..!


avsted med meg. On the way to MOHEIM

Vuelvo

Hva er det som driver meg til å jobbe meg skakk i hjel? Panama. Hele min tilværelse dreier seg om den ene måneden jeg skal leve i sommer. Imens er jeg i en unntakstilstand, en driver, Bergbys ja. Humører er oppe selvom jeg holder stekespaden i den ene handa og moppen i den andre. Jeg har en sommerplan. En plan, og et mål. For mens de fleste blir litt matte av at snøen på nytt legger seg flat, ser jeg gleden av å traske i snøen.. Har jo ikke hatt så mye tid til den iår... De årene kommer...


Ha en fin uke! Cease the day

THE PLAN

Planen er i boks, billettene er betalt. No turning back. Point of no return? Gouda reiseforsikring så. Vel. Oslo- New York- Guatemala- Costa Rica-Panama-Cuba-hjem.

Livet framover blir jobb jobb jobb og jobb. Det blir knallgøy! Hardt,men forhåpentlig verdt strevet.

Hva vi skal? Vi er da altså jeg og Christina..

Begin with an incredible bus ride over the panama border to Costa Rica’s Caribbean coast. The picturesque village of Puerto Viejo de Talamanca's white and black sand beaches are surrounded by exotic tropical vegetation. Several optional activities are available, including bike rentals, snorkeling, boat trips to Manzanillo and hiking through the Gandoca - Manzanillo National Wildlife Refuge.

bare ett utdrag av det vi skal..hehe

JEG GNIR DET INN.

God Påske! La semana santa, den hellige uken

Se, vi går opp til Jerusalem i hellige fastetider

og se hvordan Jesus,Guds egen Sønn,

istedet for syndere lider.

Fastetiden er over, og jeg ofret den egentlig ikke en tanke bortsett fra forrige søndag (palmesøndag) da jeg stod utenfor Stavanger domkirke og hørte denne sangen. Nå har vi alt gått inn i "La semana Santa" Skjærtorsdag-1.påskedag. Får håpe alle har en fin påske det være på jobb, eller med familie og venner. Påsken trengs, med de forskjellige budskapene den gir til forskjellige mennesker. Butikkene er stengt. (Bergbys er åpent...) Vi får tid til å kjede oss, gå ut en tur og kjenne sola når ikke vinden blåser. En helt vanlig uke for mange, sånn rutinemessig, men det merkes at det er påske likevel.

NSB komfort.- IDYLL
Klokken nærmer seg 20:30. Avreise fra Stavanger kl 13 56. Det vil tilsvare 6,5 timer på toget. Jeg kjørte akkurat forbi Nordagutu. Du kjenner stedet. Lite. Forlatt. En liten halvtime unna Skien. Jeg er på vei til Drammen fordi det ikke går tog til Skien. C'est la vie non? Jeg er ikke så bitter egentlig. Her sitter jeg på NSB komfort med Pc'n påskrudd, musikk i ørene mine, karameller i veska (takk Maria) og verdens fineste kinofilm ute. Solnedgangen. Har det bra jeg nå.. ære være NSB komfort for strømuttak.
Det er mye man får gjort på tog som man ellers ikke får tid til. Sortere alle musikkfiler og bilder. Wander down memorylane. Søtt. Ellers får man og tid til å lese bøker. Timene flyr så fort med engang en fofatter klarer fange meg. «Bienes hemmelige verden» av Sue Monk var den forrige boka. Sjarmerende.
Nesten lei meg. Er bare en time til jeg sier hadebra til komfortsetet mitt. Skru av pc'n og vente på toget til Skien. Kanskje det finnes et pledd der. Som jeg håper. Elsker NSB teppet.

Como podria respirar el aire lejos de ti cuando no estas aqui. Solo por ti caminaria en la infinidad. Afrontaria contiga la enternidad. Solo por ti

Klarer ikke la være skrive sangene jeg har på huet når jeg skriver. Ikke når teksten er så søt. Alt blir mye søtere på spansk. «Hvordan kan jeg trekke inn luft når du ikke er i nærheten. Bare for deg skulle jeg ville gå i evigheten og møte evigheten. Bare for deg» Ble litt fint på norsk det der og.
Suppesara.
Gleder meg til å høre på Josh synge live igjen 19. mai. <3
oh darling can't you see its now or never.
Som jeg har hatt lyst til å hoppe av på de forskjellige stedene.. bare tatt det som det kom fra der. Ja. Kongsberg, hvorfor ikke? Fordi jeg har en jobb som venter på meg hjemme.
Tar av meg hatten, bøyer meg i støvet for NSB (men ikke for strekningen Nordagutu-skien...) Takk for turen snart. (bare 4 timer igjen totalt..)


Post scriptum

Jeg ser nå at.. alle stolene har strømuttak..
Turen gikk på skinner! Hah! tog du an!?

:)

NSB

NSB komfort my ass
Det er greit at jeg jukser med studentrabatten når NSB er NSB. Særlig som om NSB ikke har klart å trekke pengene mine fra kontoen. La meg se seinere tenker jeg. «ikke no ledig plass på komfort heller..» sjokk. Folk flest skal vel hjem til påske. Jeg skal vekk. Vekk fra maset, selvom maset i det siste ikke har vært særlig irriterende. Perfekt tidspunkt på å dra bort. Verken lei eller sliten. Lys framtid..Sett bortifra de neste syv timene på toget. NSB. Tenker på klimakvota..eller kanskje mest på pengesluket av sas braathens. Skal noen sitte vedsiden av meg montro?
Litt lenger framfor meg sitter mormor og de åtte ungene. Resultatet av en rutinekvinnes hverdag. Jeg håper jeg forstår mer av det med tiden. Vi får se da, vi får se.Tenker ikke lenger fram enn fem år. Studerende. Har skrevet nok innlegg om rutinemennesket. Nok er nok... Jeg trenger ikke være sånn hvis ikke jeg vil . Så det så.
Jeg har kanskje tenkt meg til Panama. Leke prisonbreak med Christina. «fus til å være Bagwell..!» eller.. Scofield. Er morsommere å være Scofield..:) Haha! Løpe lett blant karibiske palmer mens bekymringene ligger hjemme i senga mi... Fett! Eller.. ja de planene mine forandrer seg stadig. Det gjør jeg og. Da er vi to.. en? Hæ?
Mine ønsker for framtiden; (ikke alle er inkludert..)
Ett år i latin amerika. Intet mer, intet mindre
Utveklsing til Canada. Cold and freezy up north..but o the posibilities!
Komme meg helskinnet til Tromsø, og overleve.
Ett semester til på Cuba <3
Lære meg spansk fluuuuently...
o the young girls hopes and dreams...
Skal se om jeg får posta innlegget mitt når jeg er framme. Hender jeg ikke gidder, eller rekker.. los dos....
Lite batteri igjen.. sitter joo trossalt ikke på komfort, og får regne med at den dyrebare drittpc'n knekker sammen de neste 5 minuttene. Lagre.
En annen gladnyhet.? Har bestilt min helt egne cello. Cellisiiima..! Tromsø nettene/dagene blir litt lysere../mørkere..se depende.. og tidsfordrivet er et faktum. Om jeg kommer til å slite..streve og gi opp? Ja..men det er vel verdt forsøket. GNIKK GNIKK GNIKK..kanskje jeg kan få plass i neste qxl reklame...sikre framtiden min.. haha jeg ser det for meg! Nå skal iallfall apocalyptica notene fram.Litt trist å spille 4 stemme da den ikke er så viktig... men hva har man cd'er til..! yes.
Da var det bare 6 timer igjen ellerno? Tiden går fort her med NSB.
Gjenstår å si: Hade bra, velkommen igjen. Vi ønsker deg en fortsatt god reise. Takk takk.

Quiero decirte que quiero volver..

Innlegget i natt kan ikke kalles det ukentlige søndagsinnlegget...Så her kommer det.

Søndag 25.

Svett frityrlukt. Herlig. Ingenting som en herlig forfriskende joggetur etter en lang dag på jobb. En lang dag der frityrfettet sakte men sikkert har kilt seg ned i halsen ..og lungene.. og festet seg... Agurken har 90 % vann.. jeg har.. resten kan du jo tenke deg :)

Denne UKA har gått ekstreeeeeemt fort. Andre enn meg som har tenkt det? Plutselig sitter jeg her..og ja..skal starte en herlig ny uke.

Jeg skal planlegge. Jeg gruer meg faktisk litt. Det var det her med Saras planlegging og at det noen ganger snur i siste liten. Ikke nå mer..? hmm vi får se, vi får se. Skal kun ta hensyn til meg, Christina og Lam... Lam quiere regresar..tambien

Jeg skulle bli flink til å skrive bra søndagsinnlegg..det får holde med at jeg skriver noe i det hele tatt.

Denne søndagen... er snart.. borte

Søndag + - 1

Det er merkelig det der..med klokka. Jeg stilte klokka fram en time for snart to uker siden..nå skal jeg stille den enda en time. Føler jeg mister mer og mer tid..? Bare ett par timer med søvn. Hvis det er noe jeg trenger nå, så er det tiden. Tiden leger alle sår...?

Jeg skal opp om 7 timer..nei var det 6 timer..? for å flippe igjen. Sitter i klærna som stinker hest (frityr..men hest og frityr lukter like godt..) Jeg har ikke lyst til å stå opp tidlig. Har ikke lyst til å legge meg. Vet ikke hva jeg har lyst til.. :) godt å være vrang.. når det bare går utover meg.. :) Imorgen kveld skal jeg planlegge reiseruta mi. Det er en uke....som jeg kanskje skal reise aleine.. en uke... kanskje. Den skal jeg vente med å planlegge.(tiden leger...). Foreløpig ser det ut som det blir:

Santiago de Chile-Buenos Aires-Rio - (uka)- hjem -

God Søndag til allesammen! Jeg har allerede hatt min søndag! (stilt klokka fram litt mye... neida) Har gått opp og ned til Ulvskollen med Christina. Flashbacks fra the childhood.. turer. Koselig er det!

God helg. God natt!

* * *

Tirsdag

Ååhh som det er mye spennende som skal skje framover!

Sandnes/Stavanger - 30 03- 02 04
Josh Groban
Reising

La vida es .. maravillosa!

Sola skinner..jeg er forkjøla , skal på jobb. Samma det. Alt er vel og bra nå.

Får håpe på færre mareritt de nettene som kommer!

Hva skal du til sommern?

Søndag

Tenkte jeg skulle starte en tradisjon med å skrive søndagsblogginnlegg. Søndager er jo den store hvile dagen...

Jeg er syk. Dvs..forkjøla.. Det er så ufattelig unødvendig å være syk. Har jo behandla kroppen min bra i det siste, har jeg ikke det? Jobb, lite søvn, lite mat, dårlig mat, flyturer, humørsvingninger.. ok. Det var vel påtide at jeg fikk litt powershutdown.. Puste. Men jeg vil jo gjerne puste gjennom en nese som ikke er tett. Får jeg ikke lov?

Denne uka har jeg lagt planer. Planen er å følge min vilje, er ikke det greit? Reiseruta må planlegges med Christina, den dagen vi får tid. (snart!!),.. men vurderer å reise en uke ekstra aleine. Om det blir via Cuba, det vet jeg ikke.. jeg får la det ligge på is en uke til. Er jo bare en uke siden jeg satte meg på flyet i Havana.

åja. Det var denne helga jeg skulle skrive om Cuba, var det vel det? ok jeg skal prøve.

x-faktoren

Skal vi da prøve å finne ut av denne x-faktoren som drar oss tilbake til Cuba? Gang på gang? (nåja, det er vel ikke så mange andre som har dratt så mange ganger..men dere vil jo tilbake sant?) Vi får ta å kikke på elementene...

Norge. Det her blit vel en oppsummering av tidligere poster, men who cares..skip hvis du vil.,.les hvis du vil.. gjør som du vil.. Norge altså. I norge lever vi et usedvanlig kjedelig liv, med mindre man er klar over det kjedelige livet. Vi snakker rutinelivet. Visst er det rutiner på Cuba og, men jeg tror de er mindre bundet av de enn vi. Rutinene er også hyggeligere og medmenneskelige. Her snakker vi om å ta vare på tanter, onkler, fettere og kusiner...så vel som mor og far... gå på skolen. "studere" er vel kanskje like kjedelig der, som her? Ikke vet jeg. Har ikke prøvd. Likevel virker det.. som om det er mindre konkurranseinstinkt der som fører til mindre press e.. Litt synd er det med skolesystemet der, som nevnt tidligere.. men livet blir iallfall mer rolig. Laidback. Tror vi nordmenn savner en laidback livsstil... der vi kan gjøre som vi vil uavhengig av økonomiske konsekvenser, status og makt.

Kultur. Norge vs Cuba er som å sammenlikne ... nei.. har ikke ord for det. Livet på gata, musikken, rytmene, drikkekulturen, snakkesammenpåordentligkulturen, hat og elsk kultur....

<